Alle verktøyene i kassa skal tas i bruk for å hindre fiendtlig påvirkning i EU-valget.

Falske nyheter og «deepfakes», cyberangrep og desinformasjon.

Slikt tas på største alvor av EU-parlamentet drøyt 40 dager før EU-valget går av stabelen 6.–9. juni. I alt skal 720 parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland velges inn.

– Vi vet at det er ulike aktører der ute. Vi vet også at det pågår en stor kampanje for å få folk til å la være å stemme, sier talsperson for EU-parlamentet Delphine Colard til NTB.

Falske narrativer

Særlig sirkulerer det som Colard omtaler som «falske narrativer» i sosiale medier og på nettet:

Historier om at valget er rigget. Historier om at stemmeseddelboksene er fiklet med. Historier om at valglokalene er utstyrt med penner med blekk som forsvinner.

Det er slikt som bekymrer aller mest. For når det gjelder trusler som cyberangrep, er EU godt rigget.

– Her føler vi oss veldig trygge. Alle myndigheter som er knyttet opp til valget, har jobbet i årevis med dette. Men det andre scenarioet, at noen sprer historier som får folk til å tvile på systemet for å få dem fra å stemme, særlig gjennom «deepfakes», er mer bekymringsfullt, sier Colard.

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker, men er manipulert og kan være vanskelig å avsløre.

Kontringstaktikker

Det gjør ikke saken enklere at den siste skandalen om hvordan Russland skal ha betalt flere EU-parlamentarikere for å spre russisk propaganda – den såkalte «Russia-gate» – nylig kom til overflaten.

EU har uansett kontringstaktikkene klare. Blant annet skal det spres informasjon om hvordan falske nyheter blir spredt. I tillegg står en hærskare faktasjekkere klare til å plukke fra hverandre falske fakta.

– Vi skal være i forkant, sier Colard.

Mandag ble det kjent at EU skal starte en gransking av Meta, som eier Facebook og Instagram, etter mistanker om at selskapet ikke stopper spredningen av politisk reklame som er manipulert av utenlandske aktører.

EU-parlamentet vil også informere bredt om alle de over 450 vedtakene EU-parlamentet har gjort de siste fem årene, og hvordan de påvirker folks hverdag.

Kan bli det største

370 millioner EU-borgere er berettiget til å stemme i valget, 26 millioner av dem for første gang. I en fersk måling fra Eurobarometer sier 72 prosent at de har tenkt å bruke stemmeretten sin.

Nå handler det om å få folk til å faktisk gjøre det. Slår målingene til, kan valget bli det største i EUs historie.

Nå skal busser og trikker i europeiske byer bli tapetsert med valgplakater. Parlamenter, rådhus og historiske bygg som Colosseum skal lyses opp i blått og gult med beskjeden «Use your vote». Eget filmmateriell er produsert, som skal kringkastes på TV og kino.

23. mai blir det debatt mellom de ulike lederkandidatene.

6. juni går det første landet, Nederland, til valgurnene. Dernest følger Irland 7. juni og Latvia, Malta, Tsjekkia og Slovakia 8. juni.

9. juni blir den store valgdagen. Da skal innbyggerne i de resterende 21 EU-landene stemme.

Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer har en voksende krigskasse og venter en bølge av sammenslåinger. – Det skal vi ta del i, sier hun.

Det er snart fire måneder siden Benedicte Schilbred Fasmer hadde første dag som konsernsjef i Telenor. Hun har allerede reist gjennom flere av Telenor-landene i Asia, men nå er det nærområdene som står for tur. – Det er for mange aktører i Norden i dag, sier hun til DN.no.

Telenor-sjefen har dermed gjort det til et av hovedmålene å vokse i hjemmemarkedene i Norge og Norden. Hun mener Telenor må få fotfeste som én av de to største teleaktørene i Norden – også i hvert enkelt av nabolandene.

Årsrapporten for 2024 viser at Lyse Tele bygde 104 nye basestasjoner i 2024. For å nå målet om et ferdig utbygd mobilnett med 6500 basestasjoner innen 2027, må takten øke betydelig, skriver Telecom Revy.

I rapporten skriver Lyse at de i 2025 og 2026 vil fortsette utbyggingen av landsdekkende mobilnett i henhold til vedtatte planer. I årsrapportene sine har Lyse meldt om antallet basestasjoner de har i mobilnettet. I 2022 hadde de 3303, i 2023 var det 3365 og i 2024 hadde de nådd 3469 basestasjoner.

Når selskapet bak Chat GPT, Open AI lansert en ny og mer avansert bildegenerator integrert inn i GPT-4o-modellen, kastet brukerne seg over den. Det merket selskapet godt.

− Våre grafikkprosessorer smelter, kommenterte Open AI-sjef Sam Altman på X forrige uke.

Den populære funksjonaliteten har gitt brukerrekord for Chat GPT, med et gjennomsnitt på 150 millioner aktive bruker i uka i år. Det melder Reuters, som viser til Similarweb.

Selskapet satte også rekord for to år siden, da de første gang lanserte Chat GPT til allment bruk, med én million brukere på fem dager. I et innlegg på X mandag, forteller Altman at de har fått en million nye brukere bare på den siste timen.

USAs sikkerhetsrådgiver Mike Waltz får igjen oppmerksomhet for sin kommunikasjon. Ifølge Washington Post har han brukt Gmail i jobbsammenheng.

Avisen skriver at Waltz har fått tilsendt sin møteplan og andre arbeidsdokumenter på Googles eposttjeneste.

Det hvite hus bekrefter at Waltz har mottatt eposter og kalenderinvitasjoner fra gamle kontakter på sin Gmail-konto. Disse ble videresendt til offisielle regjeringskontoer, heter det.

Ifølge Brian Hughes, talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet, har Waltz aldri sendt hemmelig materiale via sin private epostkonto eller andre usikrede plattformer.

Ifølge avisen har også en av Waltz' medarbeidere brukt Gmail til å diskutere våpensystemer og militære posisjoner, men ettersom avisen ikke har delt opplysninger om den aktuelle medarbeideren, kunne ikke talspersonen uttale seg om dette.

Nylig ble det kjent at Waltz la til en amerikansk journalist i en chat på meldingstjenesten Signal da en rekke amerikanske sikkerhetstopper diskuterte angrepsplaner mot Jemen.

USAs president Donald Trump skal vurdere et endelig forslag knyttet til videoappen Tiktok onsdag, ifølge nyhetskanalen CBS.

Trumps vurdering av forslaget skjer noen dager før fristen 5. april, da videoappens eier ByteDance må ha funnet en ikke-kinesisk kjøper eller risikere å bli forbudt i USA.

Det skal skje under et møte i Det hvite hus med Trump og visepresident J.D. Vance, handelsminister Howard Lutnick, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Walz og etterretningsdirektør Tulsi Gabbard. Kilder opplyste dette til CBS News.

Senere bekreftet en tjenesteperson i Det hvite hus ifølge nyhetsbyrået Reuters at sentrale ministere samt visepresidenten ventes å møte Trump onsdag for å snakke om potensielle Tiktok-investorer – og videoappens skjebne.

Forslaget går ut ifra det CBS kjenner til på at en rekke potensielle investorer kjøper seg inn i appen.

Flere kjente britiske forfattere, blant dem de to nobelprisvinnerne Kazuo Ishiguro og Richard Osman, anklager Meta for å ha stjålet deres tekster.

– Jeg er krimforfatter, jeg kjenner igjen et tyveri når jeg ser det, sier Val McDermid til The Guardian.

Ifølge forfatterne har Meta stjålet tekstene deres som et ledd i utviklingen av sin egen satsing på kunstig intelligens (KI).

Nå har de britiske forfatterne skrevet et åpent brev til den britiske regjeringen og bedt dem om å stille Meta til ansvar for brudd på opphavsretten.

– Det finnes en langvarig avtaleforpliktelse om at tredjeparter som bruker en forfatters verk, skal kompensere oss, sier McDermid.

Metas sjef Mark Zuckerberg anklages for å ha latt selskapet benytte et ukjent skyggebibliotek, kjent som Libgen, som inneholder over 7,5 millioner bøker.

Det amerikanske tidsskriftet The Atlantic publisert nylig en søkbar database med titlene i Libgen, og forfattere kan dermed se om deres bøker uten tillatelse er benyttet for å trene opp Metas KI-modeller.

En talsperson for Meta sier til The Guardian at selskapet nå er i ferd med å utvikle «banebrytende åpne kildekode-modeller for generativ KI som vil resultere i utrolig innovasjon, produktivitet og kreativitet for enkeltpersoner og selskaper».

Fiks Gata er en ny tjeneste som lar innbyggere enkelt rapportere hull i veien, forsøpling og andre problemer i det offentlige rom.

Dette er ikke en gjenopplivning av Fiks Gata Mi, som ble lagt ned i 2024, men en helt ny løsning bygget med moderne teknologi, opplyser initiativtaker Christer Gundersen til Digi.

Han har stått for det meste av utviklingen selv, med hjelp fra venner og kjente.

Tjenesten bruker åpne data fra Kartverket, Statens vegvesen og Yr.no, og sørger for at meldinger automatisk sendes til riktig instans – enten det er kommunen, fylkeskommunen eller Vegvesenet.

– Innbyggerne slipper å finne ut hvem som har ansvaret. Det gjør Fiks Gata for dem, sier Gundersen.

Kort tid etter lansering har det kommet inn meldinger fra blant annet Lillehammer, Hamar, Eidsvoll, Bremanger, Bergen og Oslo. Det viser at behovet for en enkel rapporteringstjeneste er stort, mener han.

Fiks Gata er tilgjengelig på fiksgata.no.

OpenAI henter 420 milliarder kroner, 40 milliarder dollar, i det som omtales som den største enkeltinvesteringen i et privat teknologiselskap noensinne. Men Elon Musk kan stikke kjepper i hjulene, skriver DN.no.

Under 30 måneder etter at OpenAI lanserte språkmodellen ChatGPT og startet et kunstig intelligens-rally, forteller selskapet om gigant-investeringen. 10 milliarder dollar er allerede på plass. 7,5 milliarder av dem fra Softbank. De resterende 30 milliarder dollar skal investeres i løpet av året, og Softbank alene skal stå for 22,5 milliarder dollar.

Musk har saksøkt OpenAI og anklaget Altman og selskapet for å ha sviktet det opprinnelige, ideelle formålet. OpenAI har tilbakevist anklagene og hevder Musk forsøker å hindre en konkurrent. Musk leder sin egen KI-konkurrent, xAI, som nylig ble verdsatt til 80 milliarder dollar. Rettssak er ventet i desember.

EQT-fondet Growth og de eksisterende investorene KKR og FTV Capital leder an i en investering som priser Reliaquest til nær 32 milliarder kroner. Reliaquest er basert i USA og beskrives som et selskap som satser på kunstig intelligens-automasjon innen cybersikkerhet.

Selskapet er nå i en fase av internasjonal ekspansjon. Målet er å levere skreddersydd sikkerhet til store bedrifter, basert på en KI-tilnærming. Teknologien skal sømløst kunne integreres med over 200 ulike cybersikkerhets-verktøy, skriver EQT i en pressemelding.

Kina, Japan og Sør-Korea er blitt enige om å svare på amerikanske tollsatser sammen, melder den kinesiske statskanalen CCTV.

Hva det i praksis vil bety, er ennå ikke kjent.

Uttalelsen kom etter at de tre landene søndag holdt sin første økonomiske dialog på fem år, der de søkte å legge til rette for regional handel mens de asiatiske eksportmaktene forbereder seg på USAs president Donald Trumps tollsatser.

Ifølge den kinesiske meldingen vil Japan og Sør-Korea importere råmateriale til databrikker fra Kina, og Kina skal også kjøpe dataprodukter fra Japan og Sør-Korea.

De tre partene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningskjeder og føre mer dialog om eksportkontroll, het det i innlegget.

Under søndagens møte ble handelsministrene fra de tre landene enige om å ha samtaler om en frihandelsavtale og å fremme regional og global handel.

Ministrene møttes i forkant av Trumps planlagte kunngjøring onsdag om flere tollsatser på det han kaller «frigjøringsdagen», der det ventes at han vil snu opp ned på Washingtons handelspolitikk.

Beijing, Seoul og Tokyo er viktige handelspartnere for USA, selv om de har vært på kant med hverandre i saker som blant annet handler om territorielle tvister og Japans utslipp av avløpsvann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima.