Hurtigrutemuseet ligger i Tromsø, ifølge rederiets egne nettsider. Det er ikke kjent for tromsøværingene.

Museet ligger nemlig i realiteten i Stokmarknes, skriver iTromsø.

Hurtigrutens nettsider inneholder beskrivelser av hver av de mange havnene de er innom i løpet av en seilas. Rederiets pressekontakt Tarjei Kramviken er kjent med at ikke alle beskrivelsene treffer blink.

Noen av de mener han er skrivefeil eller redigeringsfeil, mens andre er han mer usikre på. Han tror likevel ikke det er brukt kunstig intelligens, men forteller at Hurtigruten skal rette opp, skriver avisa.

Ved siden av feilaktig plassering av eget museum inneholder nettsiden også beskrivelser av både Hammerfest og Longyearbyen som verdens nordligste byer, og at Narvik omtales i bestemt form som Narvika.

– Hvordan det har skjedd vet jeg ikke. Jeg tror ikke disse har blitt laget med kunstig intelligens, sier Kramviken.

Google har opparbeidet og opprettholdt ulovlig monopolmakt innen digitalannonser, fastslår en amerikansk domstol i en kjennelse torsdag.

Den føderale domstolen i Virginia sier det vil bli satt i gang en prosess for å avgjøre hva slags tiltak selskapet må gjøre.

– Google har bevisst foretatt en rekke konkurransehemmende handlinger for å skaffe seg og beholde et monopol, sier dommer Leonie Brinkema i kjennelsen.

Kjennelsen åpner for at påtalemyndigheten kan be om at selskapet deles opp. Justisdepartementet har sagt at Google i det minste bør pålegges å selge Google Ad Manager, som inkludere annonseservere og annonsebørs.

Tidligere har en dommer i Washington berammet en rettssak i slutten av april basert på en begjæring fra justisdepartementet om å pålegge Google å selge nettleseren Chrome og innføre andre tiltak for å bryte Googles markedsmakt innen nettsøk.

Et SSL/TLS-sertifikat er en slags digital legitimasjon, som gjør at du trygt kan besøke en nettside uten at uvedkommende kan snoke i informasjon du sender eller mottar. Den lille hengelåsen i nettleseren kan bekrefte at nettsiden er den den utgir seg for å være.

Fra 15. mars 2029 blir det slutt på lange sertifikatperioder for nettsteder (domenenavn). The Certification Authority Browser Forum har vedtatt at nye SSL/TLS-sertifikater maks kan vare i 47 dager. I dag er grensen 398 dager. Forslaget kom fra Apple og fikk enstemmig støtte fra både sertifikatutstedere og nettlesergiganter som Google, Microsoft og Mozilla.

Før 2020 kunne sertifikater vare i opptil 825 dager, og enda tidligere opptil 3 år.

Lengden skal nå gradvis kortes ned etter følgende plan:

15. mars 2025: Nyutstedte sertifikater, inkludert domenekontrollvalidering (DCV), må fornyes hver 200. dag.

15. mars 2027: Denne gyldigheten reduseres til 100 dager.

15. mars 2029: Nye SSL/TLS-sertifikater vil være begrenset til 47 dager, og 10 dager for DCV-er.

Hensikten med endringene er å øke sikkerheten ved å begrense hvor lenge et kompromittert sertifikat kan misbrukes. Selv om hyppigere fornying kan bety merarbeid eller flere kjøp for nettstedseiere, finnes gratisalternativer som Let's Encrypt, som tilbyr automatisert fornying uten kostnad.

Teknologikjempen Nvidia venter et tap på 5,5 milliarder dollar dette kvartalet som følge av nye amerikanske lisenskrav for salg av databrikker til Kina.

Amerikanske myndigheter underrettet Nvidia i forrige uke om at selskapet må søke om å få tildelt lisenser for å kunne eksportere H20-databrikkene til Kina. Bakgrunnen for eksportkontrollen er at myndighetene i USA er bekymret for at denne brikketypen kan bli brukt i superdatamaskiner i Kina.

Det opplyser Nvidia selv i et varsel til det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC). Nvidia-aksjen falt rundt 6 prosent i etterhandelen tirsdag etter selskapets kunngjøring, melder Reuters.

KI-brikken H20 er blant Nvidias mest populære databrikker.

Selskapet utviklet brikken slik at den skulle ligge så tett opp til begrensingen som mulig etter at myndighetene i USA tidligere varslet eksportkontroll på de mest avanserte databrikkene, slik at selskapet fortsatt kunne selge den til Kina.

Kinesiske giganter som Tencent, Alibaba og Tiktok-eier ByteDance har utvidet H20-bestillingene som følge av stor etterspørsel for kostnadseffektive KI-modeller fra DeepSeek, meldte Reuters i februar.

Nvidia opplyser til SEC at selskapet har fått beskjed om at det nye lisenskravet gjelder på ubestemt tid. Det fremgår ikke hvor mange, hvis noen, lisenser amerikanske myndigheter kan komme til å innvilge Nvidia.

Indias to største Apple-produsenter, Foxconn og Tata, shippet i mars 600 tonn med mobiltelefoner til USA for å komme president Donald Trumps toll i forkjøpet.

Tall fra det indiske tollvesenet viser at eksporten av iPhoner til USA i mars var like stor som i januar og februar til sammen. Verdien av telefonene var på minst 20 milliarder kroner.

Trump varslet i mars 26 prosent toll på alle varer fra India, noe som rett nok var en mye lavere tollsats enn det som ble Kina til del.

Siden har Trump rett nok satt tollsatsene på pause i tre måneder, men ikke for varer fra Kina.

Trump har rett nok innført tollunntak for mobiltelefoner og enkelte andre elektroniske produkter fra Kina, men truer med at dette bare vil være et kortvarig unntak.

Over sju av ti statlige virksomheter oppgir å ha tatt i bruk kunstig intelligens i det daglige arbeidet sitt. Det er en dobling siden høsten 2023.

– Kunstig intelligens er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid, øke kvaliteten på tjenestene og sikre at vi kan bruke folkene våre der de trengs mest, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Tall fra Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at 70 prosent av statlige virksomheter – altså departementer, direktorater, universitetet, høyskoler og andre offentlige institusjoner – nå bruker KI-teknologi i arbeidshverdagen sin.

Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten 2023 svarte 34 prosent det samme.

Blant annet brukes KI til utforming av stillingsannonser, saksbehandling, tjenesteutvikling, analysearbeid og oversetting, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen har som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av dette året.

Myndighetene i Japan mener tek-giganten Google bryter landets konkurranseregler.

Bakgrunnen er avtaler som har sikret at Google-apper er installert på mobiltelefoner med operativsystemet Android.

Ifølge den japanske reguleringsmyndigheten JFTC har Google sørget for at appbutikken Google Play er blitt installert sammen med Google-nettleseren Chrome som en pakkeløsning.

JFTC slår fast at Google har brutt konkurranselovgivningen og gir det amerikanske selskapet ordre om å endre praksis. Selskapet får imidlertid ikke noen bot i denne omgang.

Google Japan sier de er skuffet over avgjørelsen og at de nå vil vurdere hva de skal gjøre videre.

Også i USA og EU har myndighetene beskyldt Google for å ha en for dominerende posisjon og undergrave fri konkurranse. I november i fjor – et par måneder før Donald Trump overtok som president – ba amerikanske myndigheter en domstol gi Google ordre om å selge nettleseren Chrome.

Det amerikanske teknologiselskapet Nvidia skal bygge fabrikker der superdatamaskiner for KI-bruk skal produseres utelukkende på amerikansk jord.

Fabrikkene skal etableres i Arizona og Texas, kunngjorde Nvidia mandag.

Selskapet har inngått samarbeid med partnere for å utforme og bygge fabrikkanleggene. KI og robotikk skal brukes både til å utarbeidet design på anleggene og til å drive fabrikkene, fremgår det av uttalelsen.

Nvidia-aksjen steg rundt 1 prosent på Nasdaq etter kunngjøringen, men endte til slutt dagen med en nedgang på 0,2 prosent.

Facebook-eier Meta skal begynne å bruke offentlig tilgjengelig innhold fra brukere i EU for å trene sine KI-modeller.

Det amerikanske selskapet gjenopptar dermed en praksis som ble lagt på is i fjor etter at kritikere uttrykte bekymring rundt personvernet.

Selskapet, som eier Facebook og Instagram, opplyser mandag at de vil trene sine KI-systemer ved hjelp av offentlige innlegg og kommentarer delt av voksne brukere i EUs 27 medlemsland.

Datatilsynet bekymret

Tobias Judin, seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, sier at de følger denne saken nøye, og samarbeider med andre tilsyn i EØS om å vurdere lovligheten.

– Vi har noen bekymringer. For eksempel kan man protestere mot KI-treningen, men det gjelder bare for innhold du har lagt ut selv. Med andre ord gjelder ikke protesten når andre har lagt ut bilder av deg. Og hva hvis en voksen person har lagt ut bilder av barn? Det virker som at dette i utgangspunktet vil omfattes av KI-treningen, sier Judin til NTB.

Judin sier at gammelt innhold som man har lagt ut tidligere, også er omfattet av Metas KI-trening.

– Det kan også være problematisk at KI-treningen ikke bare gjelder fremtidig innhold, sier han.

Skal kunne motsette seg

Meta lanserte nylig sin egen KI-assistent for europeiske brukere, lenge etter at den ble tilgjengelig i USA og andre store markeder.

Selskapets KI-trening har blitt begrenset av EUs strenge personvernlover, som gir folk kontroll over hvordan personopplysningene deres brukes. Selskapet skriver at de i fjor fikk bekreftelse fra EU om at framgangsmåten deres er innenfor lover og regler.

De viser videre til at både Google og Open AI, som står bak ChatGPT, allerede bruker data fra europeere til å trene sine KI-modeller.

Brukere skal få beskjed om hvordan opplysningene deres brukes, og de skal kunne motsette seg dette. Selskapet opplyser at direktemeldinger mellom brukere ikke skal brukes til KI-trening.