I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Microsoft forbedret resultatet med 11 prosent og endte med et overskudd på 24,7 milliarder dollar i forrige kvartal. Det var bedre enn markedet hadde ventet.
Per aksje gir det et overskudd på 3,30 dollar, mens analytikerne hadde ventet et resultat på 3,10 dollar per aksje.
Omsetningen endte på 65,6 milliarder dollar – snaut 720 milliarder kroner – i månedene juli til september, som er første kvartal i 2025 i IT-gigantens forskjøvede regnskapsår.
Det er 16 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og også omsetningen overgikk analytikernes forventninger. De hadde peilet seg inn på 64,6 milliarder dollar.
Microsoft rapporterer ikke inntektene fra kunstig intelligens (KI) separat, men selskapet sier de har implementert denne teknologien og KI-assistenten Copilot i alle sine forretningsområder, ikke minst i skytjenesten Azure.
Meta, som blant annet eier Facebook og Instagram, presenterte et overskudd på 6,03 dollar per aksje onsdag, bedre enn forventningene i markedet.
Analytikernes prognoser lå i gjennomsnitt på et overskudd på 5,25 dollar per aksje.
Omsetningen for sosiale medier-giganten årets tredje kvartal ble 40,6 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 445 milliard kroner med dagens kurs. Det er marginalt høyere enn markedets prognose på 40,3 milliarder dollar i omsetning.
Selskapet varslet også at de venter et sterkt annonsesalg i forbindelse med julen, og at de derfor venter at omsetningen også i fjerde kvartal blir høyere enn markedet forventer.
Likevel falt Meta-aksjen med 2,5 prosent i ettermarkedshandelen etter at tallene ble lagt fram.
Eplehuset sier at ingen av deres kunder eller ansatte var i nærheten da en trikk braste gjennom vinduet i butikken deres i Storgata tirsdag formiddag.
– Ingen av medarbeiderne eller kundene fikk fysiske skader, og ingen ble alvorlig skadet, skriver Eplehuset i en pressemelding onsdag.
Tirsdag formiddag sporet en trikk av i Storgata i Oslo og havnet inn gjennom et vindu i butikken, som selger Apple-produkter og tilbehør. Fire personer som var om bord i trikken, ble lettere skadet, blant dem trikkeføreren.
– I lokalet var det ingen personer som oppholdt seg i nærheten av skadestedet på det aktuelle tidspunktet, og ingen var direkte vitner til kollisjonen, skriver Eplehuset.
Butikkjeden skriver at de ansatte er ivaretatt av interne ressurser, ledelse, helse- og kriseteam.
– Etter forholdene er de ansatte i god behold, men er naturligvis preget av situasjonen, skriver de.
Eplehuset opplyser videre at de har delt overvåkingsmateriale med myndighetene, og at de ikke vil dele dette med mediene.
Lokalene ble sikret natt til onsdag.
– Butikken har store materielle skader som det nå jobbes med å få oversikt over, før det kan gis informasjon om når det vil være aktuelt å gjenoppta driften fra lokasjonen, skriver Eplehuset.
Flere pasienter er ikke blitt satt på ventelister slik de skal på grunn av en feil i Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal.
Fredag i forrige uke ble det oppdaget en feil i Helseplattformen som har ført til at Helse Møre og Romsdal ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over en gruppe på 291 pasienter.
På grunn av feilen med de interne henvisningene i sykehusene, har flere av disse pasientene ikke blitt satt opp på ventelister for videre oppfølging, skriver Helseplattformen i en pressemelding.
Konstituert administrerende direktør Siri Berg beklager feilen. Kartleggingsarbeidet knyttet til hver enkelt pasient er i gang, og systemet for overvåking ble forbedret for å fange opp eventuelle nye feil samme dag.
– Det er iverksatt tiltak for å hindre at tilsvarende feil kan skje i Helse nord-Trøndelag som skal ta i bruk Helseplattformen 9. november i år, skriver de.
Innføringsleder Henrik Erdal i Helse Møre og Romsdal beklager også at feilen har rammet pasienter som venter på oppfølging hos dem. Han legger til at det er for tidlig å si om feilen medfører negative konsekvenser for hver enkelt pasient. Helseforetaket skal kontakte de berørte fortløpende.
Statsforvalteren er varslet om avviket.
Det skandaleombruste journalsystemet Helseplattformen fikk i forrige uke sterk kritikk av Riksrevisjonen for å ha satt pasientsikkerheten i fare i Helse Midt-Norge. Frp-leder Sylvi Listhaug sier blekket ikke engang rakk å bli tørt før den nye feilen dukket opp.
– Det verste med feilen er at lignende feil med pasienter som har forsvunnet fra ventelister er avdekket tidligere. Da må en stille spørsmålet hvordan pasientene kan stole på journalsystemet, sier Listhaug.
Hun sier regjeringen og Høyre må vurdere Frps forslag om å stanse videre utrulling og vurdere alternative løsninger.
– Det er på tide å innse at det ikke er innføringen som er problemet, men selve Helseplattformen. Nå må helseministeren gripe inn, og pålegge Helse Midt Norge å vurdere andre alternative løsninger, sier Frp-lederen.
Når jobb nummer én er arbeid til alle, går det ikke at mange arbeidsplasser har IKT-løsninger som ikke er tilstrekkelig universelt utformet eller tilrettelagt. Dette sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding onsdag. En ny samfunnsøkonomisk analyse som regjeringen har mottatt, viser at en plikt til universell utforming kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Bredbåndsvirksomheten til Eidsiva rapporterer et driftsresultat for tredje kvartal på 116 millioner kroner. Det er 17 millioner bedre enn tredjekvartalsresultatet i 2023, skriver Telecom Revy.
Selskapet hadde 1. oktober 95.700 fiberkunder, 9700 flere enn på samme tid i fjor.
Etter at Eidsiva i juli i år kjøpte opp Hafslund Fiber, består konsernets bredbåndsvirksomhet av Eidsiva Bredbånd, Eidsiva Fiber (tidligere Hafslund) og Eidsiva Fiberinvest.
Servere som tilhører en av verdens største plattformer for skadevare, såkalt malware, er stengt ned i stor politiaksjon, opplyser EU-samarbeidet Eurojust.
Plattformene «RedLine» og «META» nådde millioner av potensielle ofre, heter det i uttalelsen.
Den skadelige programvaren er såkalte «infostealers», eller informasjonstyver. Det er en skadevare som brukes til å stjele personlig data som lagrede brukernavn og passord, samt automatisk lagret informasjon som adresser, telefonnummer, kryptolommebøker og andre informasjonskapsler.
Informasjonen ble solgt til kriminelle.
Operasjonen fant sted mandag 28. oktober. Tre servere ble stengt ned i Nederland og to personer ble pågrepet i Belgia. To domener ble også tatt kontroll over. Videre ble det funnet en liste over kunder av den stjålne informasjonen, som vil brukes til videre etterforskning.
Operasjonen er et samarbeid mellom politimyndigheter i Nederland, USA, Belgia, Portugal, Storbritannia og Australia.
Eurojust er EUs byrå for strafferettssamarbeid og er basert i Haag.
Antallet mobilabonnenter gikk ned med 700.000 i løpet av tredje kvartal 2024 i Grameenphone, Telenors datterselskap i Bangladesh, melder selskapet.
I tredje kvartal 2024 hadde Grameenphone inntekter på 3,6 milliarder kroner, ned fra 3,9 milliarder i samme kvartal i 2023. Ebitda gikk ned fra 2,4 til 2,1 milliarder kroner og driftsresultatet gikk ned fra 1,6 til 1,3 milliarder kroner. Tjenesteinntektene gikk ned tre prosent.
Regjeringens mål om bredbåndshastighet på 1 Gbit/s til alle innen 2030, er urealistisk om det ikke følger med midler til å nå målet. Det påpekte Samfunnsbedriftene Energi under en høring.
I dag står over 85.000 husstander uten tilgang til bredbånd med 1 Gbit/s, mange av dem i distriktene. Dette skaper et digitalt skille som må rettes opp. En bredbåndsinfrastruktur av høy kvalitet er essensiell for å skape livskraftige lokalsamfunn der folk kan jobbe uavhengig av bosted.
Forrige uke deltok Samfunnsbedriftene Energi & IKT på høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen angående statsbudsjettet for 2025. Under høringen ble det tydelig at regjeringens forslag ikke adresserer den akutte nødvendigheten av bedre bredbåndsinfrastruktur i hele landet.
Blant mye annet kan det norske Forsvaret lære bruk av ubemannede farkoster fra Ukraina. En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt konstaterer at det norske sjøforsvaret har mye å lære av ukrainske operasjoner i Svartehavet, skriver TU.no.
Blant annet har Ukraina tatt i bruk ubemannede systemer, som helt på egen hånd løser oppdrag uten menneskelige innspill. Ukraina mangler marine og har derfor satset på bruk av droner i luften, over vann og under vann.