Donald Trumps nye toll vekker vrede i Canada. Lederen for landets mest folkerike provins Ontario vraker en Starlink-kontrakt som svar, og mange vil ha boikott.

Ontarios delstatsminister Doug Ford varslet mandag også at han forbyr amerikanske selskaper å konkurrere om kontrakter i provinsen.

Ford signerte i november en kontrakt på 100 millioner canadiske dollar med det Elon Musk-eide Starlink. Summen tilsvarer noe under 800 millioner norske kroner. Selskapet skulle etter planen levere bredbåndstjenester til avsidesliggende områder nord i Ontario, men det blir det ikke noe av.

– Vi kommer til å rive i stykker provinsens kontrakt med Starlink. Ontario vil ikke gjøre forretninger med folk som er fast bestemt på å ødelegge økonomien vår, sa Ford i et innlegg på X.

Søndag kunngjorde USAs president Donald Trump 25 prosent toll på import fra Canada. Et lite unntak er import av canadisk olje, gass og strøm, som bare ilegges 10 prosent toll.

Canadiske butikker har som en reaksjon begynt å fremheve varer som er produsert i Canada. Rundt om i landet velger forbrukere nå å boikotte amerikanske varer, melder flere canadiske medier.

– Alt som er merket som canadisk kommer til å være mitt valg fra nå av, sier en person som handler i en matbutikk i Ottawa til allmennkringkasteren CBC News.

– Jeg har aldri følt meg mer antiamerikansk i hele mitt liv, sier Matthias Neill, som har dobbelt statsborgerskap, til TV-kanalen. Han legger til at han arbeider med en liste over amerikanske produkter å boikotte.

Konsernsjef Pekka Lundmark investerer tungt i virksomhet rettet mot nettverk i datasentre etter å ha rapportert det beste overskuddet på et tiår.

I juni i fjor kunngjorde Nokia kjøpet av Infinera for 2,3 milliarder dollar. Selskapet leverer optisk utstyr blant annet myntet på det hurtig voksende markedet for kommunikasjon i datasentre. I mars er kjøpet ventet å være endelig gjennomført, samtidig som omsetningen på området øker kraftig, ifølge Light Reading. (hf)

– Er systemet nede i 20-30 minutter, kan det være katastrofalt for en pasient med hjerneslag. Det sier en anonym overlege ved et sykehus på Østlandet til NRK. Han er en av flere leger som nå slår alarm på grunn av omfattende dataproblemer.

Det nye journalsystemet, DIPS Arena, brukes allerede av sykehusene i nord og vest. Og nå er Norges største helseforetak Helse Sør-Øst i gang med å rulle det ut på sine sykehus. Det har ikke gått smertefritt. Tall NRK har fått fra Sykehuspartner, som drifter IT-løsningene for alle sykehusene på Sør- og Østlandet, viser at systemet har vært nede fire ganger bare i år. (hf)

Irland satset på datasentre, som nå bruker stadig mer av strømmen i landet. Norske Statkraft er med på å øke strømproduksjonen med nye vindturbiner.

Mens Irland lenge har lagt til rette for store tek-selskaper, har strømforbruket til datasentrene steget kraftig de siste årene.

I 2015 sto de for 5 prosent av landets strømforbruk, ifølge Irlands statistiske sentralbyrå. Andelen steg til 11 prosent i 2020 og 21 prosent i 2023.

Nå som tek-gigantene kappes om å utvikle kraftigere kunstig intelligens (KI), blir behovet for datasentre enda større.

– Irland er et mikrokosmos som viser hva mange land kan stå overfor det neste tiåret. Særlig med veksten til KI, sier energiforsker Paul Deane ved University College Cork.

Tekstroboten til kinesiske Deepseek har fått eksperter til å spørre om KI kan utvikles med mindre energi. Men i utgangspunktet krever utviklingen store mengder strøm.

Høye strømpriser

Samtidig som datasentrenes strømbehov har gått til værs i Irland, har myndighetene begynt å sette ned foten.

I området rundt hovedstaden Dublin skal det ikke bygges flere datasentre før 2028. Noe av grunnen er frykt for strømmangel og strømbrudd.

Strømprisene i Irland er blant de høyeste i EU, ifølge tall fra Eurostat. I første halvår i 2024 tilsvarte prisen for husholdningene i snitt 4,4 kroner per kilowattime. Bare Tyskland hadde dyrere strøm.

Også dette har gjort irene mer skeptiske til datasentre.

– Folk har begynt å se sammenhengen mellom strømmengden de bruker, og stigende strømpriser, sier aktivisten Darragh Adelaide til nyhetsbyrået AP.

Google fikk avslag

Som lokalpolitiker for et venstreorientert parti var Adelaide med på å stanse planer Google hadde om et nytt datasenter i utkanten av Dublin.

– Det ville bare ansatt rundt 50 mennesker, sier Adelaide.

Han mener kostnadene for lokalsamfunnet ville vært store, og fordelene små – og at dette er typisk for det han kaller skatteparadissystemet. Google ønsker fortsatt å bygge datasenteret og anket avslaget fra South Dublin County Council i fjor høst.

En annen utfordring med det økende strømforbruket er at mye av strømmen i Irland fortsatt produseres med fossil energi.

Det aller meste er gass, som har lavere klimautslipp enn kull. Men datasentrenes strømtørst gjør det likevel vanskeligere å nå Irlands mål om utslippskutt.

Norsk gigant

Utbygging av vindkraft har imidlertid gitt irene mer fornybar strøm. Stadig flere steder på den grønne øya har vindturbiner skutt i været.

Et av selskapene som bygger vindturbiner, er norske Statkraft. Den statseide giganten står for mye av vannkraften i Norge og har dessuten vann-, vind- og solkraftverk i mange andre land.

Samlet sett er Statkraft Europas største produsent av fornybar energi.

Kevin O’Donovan, som leder Statkrafts virksomhet i Irland og Storbritannia, mener datasentrene gjør det lettere å bygge ut fornybar energi på den grønne øya.

– I Irland har vi økende etterspørsel siden landet har økonomisk vekst. Datasenterveksten er åpenbart en del av det, sier O’Donovan til AP.

Ulike meninger

På samme måte som i Norge er det delte meninger om vindkraften i Irland. Noen er skeptiske og vil i stedet verne natur og kulturminner i nærmiljøet.

Andre er positive og håper datasentre og vindturbiner vil skape nye arbeidsplasser.

– Jeg får arbeid, for jeg bygger hus. Det er en dominoeffekt, sier Gerard Whelan i landsbyen Rhode.

Irland har tiltrukket seg store tek-selskaper helt siden årtusenskiftet, da landet ble kalt en «keltisk tiger». Microsoft, Google og Meta er blant selskapene som har datasentre i landet i dag.

Gunstige skatteregler har lagt forholdene til rette for internasjonale selskaper. Dessuten er Irland et knutepunkt for undersjøiske kabler mellom USA, Storbritannia og det europeiske fastlandet.

Tomme lokaler

Et av selskapene som merker at irske myndigheter er blitt strengere, er Digital Reality, som selger plass i datasentre til andre selskaper.

– Irland har alle elementene som skal til for å gjøre landet til et bra sted for KI-ekspansjon, sier Dermot Lahey i Digital Reality.

Selskapet har likevel hatt tomme lokaler i påvente av en tillatelse til å koble seg på strømnettet.

Irland er slett ikke det eneste landet hvor enkelte ser med skepsis på utbygging av datasentre. Også i Norge advarer motstandere av datasentre om følgene for strømprisen.

I fjor høst hevdet Rødt-politiker Mímir Kristjánsson at et planlagt datasenter i Sandnes ville sende strømprisene «til himmels». Det ble avvist av kraftselskapet Lyse, som mente påvirkningen ville bli mindre enn 1 øre per kilowattime.

Datatilsynet i Nederland sier de vil starte en gransking av hvordan det kinesiske KI-selskapet DeepSeek samler inn data. Tilsynet ber brukerne være forsiktige.

– Vi kommer med en advarsel fordi det er alvorlige bekymringer rundt DeepSeeks personvernpraksis og måten de ser ut til å bruke personopplysninger på, sier tilsynsleder Aleid Wolfsen i en uttalelse, ifølge Reuters.

Tilsynet legger til at personopplysninger om europeiske borgere kun kan lagres i tråd med strenge regler som det kinesiske selskapet må følge.

Det nederlandske tilsynet sier de er i kontakt med andre datatilsyn i Europa og vil utveksle informasjon og samordne videre tiltak.

Før kunngjøringen av den nederlandske granskingen, gikk Italia tirsdag inn for å blokkere DeepSeeks app på grunn av personvernbekymringer. Irland og Frankrike har begge bedt selskapet redegjøre for hvordan de behandler brukerdata. Sør-Korea vil også ha svar på dette.

DeepSeek hevder deres tekstrobot R1 ble utviklet for en brøkdel av det har kostet å utvikle andre tilsvarende verktøy basert på kunstig intelligens (KI). Selskapet hevder også at tekstroboten er bedre og billigere i bruk enn for eksempel ChatGPT.

Sør-Korea, Italia og Frankrike krever svar fra Deepseek på hvordan den kinesiske tekstroboten behandler brukerdata.

– Vi kommer til å oversende et skriftlig spørsmål i løpet av fredag for å skaffe informasjon om hvordan Deepseek håndterer personlige data, opplyser en talsperson for Sør-Koreas datatilsyn.

Italia innledet tidligere i uka gransking og blokkerer inntil videre Deepseek fra å behandle italienske brukerdata.

Det franske datatilsynet krever også at det kinesiske selskapet svarer på spørsmål om behandling av brukerdata.

Deepseek hevder selv at deres tekstrobot R1 ble utviklet for en brøkdel av det det har kostet å utvikle andre tilsvarende KI-verktøy.

Selskapet hevder også at tekstroboten er bedre og billigere i bruk enn for eksempel ChatGPT.

På direkte spørsmål om hvordan dette kan ha seg, har tekstroboten selv medgitt at den er utviklet ved hjelp av ChatGPT, skriver Aftenposten.

Det viser seg også at Deepseek unnlater å svare på spørsmål som er politisk ømfintlige i Kina.

Vipps holder stand som Norges sterkeste merkevare, fulgt av Finn.no og NRK i YouGov Brandindex-målingen.

For femte år på rad er Vipps kåret til Norges sterkeste merkevare i målingen YouGov Brandindex, skriver Kampanje.

– Vi er like glade hver gang vi vinner denne målingen. For at vi skal bli vurdert og valgt, så må vi ha en god og sterk merkevare, sier merkevaresjef Lars Istre i Vipps.

Betalingsappene MobilePay i Danmark og Swish i Sverige gjør det også godt i målingene i sine land.

Målingen vurderer merkevarer på seks områder: kvalitet, generelt inntrykk, verdi for pengene, anbefaling, omdømme og kundetilfredshet. Vipps har god margin fra førsteplassen til neste på lista.

Finn.no går forbi NRK til andreplass. Nye merkevarer inn på topp 10-lista er Norwegian, BankID og Rema 1000. Ut av lista forsvinner Samsung, Gilde og Visa.

Samsung Electronics forteller om dårlig salg av deres brikker myntet på kunstig intelligens. Årsaken er USAs restriksjoner på eksport til Kina. Avanserte mikrobrikker (chips) brukt til kunstig intelligens har vært et lyspunkt i et svakt marked for hukommelsesbrikker. Samsungs konkurrent SK Hynix er Nvidias hovedleverandør av brikker for hurtig hukommelse (HBM), som benyttes i grafikkprosessor-enheter (GPUer). Samsung har slitt med å levere i henhold til Nvidias krav for HBM-er.

Reuters skriver at Samsung har hatt rundt 20 prosent av salget av brikker for hurtig hukommelse til kinesiske kunder. Samsung regner med å ha en forbedret versjon av produktet, kalt HBM3E, på plass i mars.

Nokia ser ut til å være ferdig med sitt annus horribilis med et mobilnett-marked som stabiliserer seg og vekst i private (bedrifts)nettverk. Nokia-toppsjef Pekka Lundmark sier de fikk 55 nye private nettverkskunder i siste kvartal, og nå er oppe i 850 kunder med private mobilnett, ifølge Fierce Network.

I fjerde kvartal økte overskuddet med ni prosent i forhold til ett år tidligere, til 5,98 milliarder dollar. Ifølge Lundmark vant Nokia kontrakter på å bygge 18.000 basestasjoner i løpet av 2024. Likevel gikk omsetningen på mobilnett ned to prosent i fjerde kvartal 2024.

Næringslivet har spart over to milliarder kroner på forenkling og digitalisering av plan- og byggesaker. Bakgrunnen er forenklingssatsinga som Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ansvar for, skriver regjeringen i en pressemelding.

En digital løsning for e-signering av ansvarsrett har gitt innsparinger i tid, anslått til 1,056 milliarder kroner årlig. Digitalt nabovarsel sparer over en milliard kroner årlig bare i porto.

Transtema Group AB har gjennom sitt datterselskap Transtema Norge startet opp ny virksomhet innen service og vedlikehold i Norge. I Sverige har Transtema utført slike tjenester for aktører i telekombransjen siden 2009.

Våren 2024 fikk Transtema en nordisk avtale med Globalconnect, noe som har åpnet muligheter for å styrke og ekspandere i blant annet Norge, skriver Transtema i en pressemelding.