For ikke lenge siden la vi merke til en PC som lå til salg hos Komplett. Den var riktignok ikke på lager, men man kunne be om varsel når den kom inn, så alt tydet egentlig på at den før eller siden kunne skaffes til de ca. 30.000 kronene den var priset til. Bortsett fra én ting:
Spesifikasjonene var riktige for en topp-PC – for 25 år siden.
Produktsiden for «Komplett i210 Epic Gaming PC» beskriver den slik:
Er du lei av lav framerate i Doom? Vil du være klar for lanseringen av Quake? Med Intels nye råskinn av en prosessor, Pentium 133 MHz, er du klar for alt fremtiden bringer! Kombinert med et helt rått Matrox Mystique med hele 2 MB grafikkminne og støtte for 3D-grafikk kan du virkelig få pikslene til å fly! Med lynraskt arbeidsminne på hele 16 MB kan du multitaske hele dagen lang, og du kan fint installere alle spillene du måtte ønske med en harddisk på ikke mindre enn 6,45 GB! Nyt vakker lyd rett fra PCen din med et Sound Blaster 16 lydkort og innebygget CD-ROM drev! PCen leveres også med en 17", 1024 x 768 CRT skjerm som ikke bare kan vise utrolig vakker grafikk, men som kanskje aller viktigst kommer til å gjøre alle vennene dine misunnelige!
Vi tok selvsagt kontakt med Komplett for å finne ut hva i alle dager dette dreide seg om.
– PC-en ble lagt til 1. april i år, svarer Kompletts kommunikasjonsdirektør Kristin Hovland da Digi spør. – Vi ser at retro-gaming er på full fart tilbake, og dette er en slags hyllest til gamle dager og et ønske om å vise dagens ungdommer hvordan en PC så ut for 20-25 år siden. Alle specs er slik de var rundt lansering av Windows 95.
En Pentium 133 var ganske riktig et «råskinn» i 1996, men etter dagens standard er det ganske veike saker. La oss likevel titte litt nærmere på spesifikasjonene:
Prosessor: Intel® Pentium® 133 - A80502133, 133 MHz
Slik vil en amerikansk resesjon påvirke IT-bransjen
Pentium 133 ble lansert 12. juni 1995, drøyt to år etter at de første Pentium-prosessorene så dagens lys, og var en av de raskeste Pentium-CPU-ene som ble lansert. Året etter kom det versjoner med 150, 166 og til slutt 200 MHz, men 133 var likevel et heftig steg opp fra lanseringsmodellen på 60 MHz. Den første Pentium-CPU-en var for øvrig også den eneste som kjørte på 5 volt – alle de andre klarte seg med 3,3 volt.
TDP, eller Thermal Design Power, var 11,2 watt, og det var dermed begrenset av kjøling, som var nødvendig for denne prosessoren. En liten kjøleribbe på rundt én centimeters høyde var ofte nok, selv uten termisk pasta.
I 1997 fikk Pentium 133 og noen andre versjoner en slags mini-etterfølger i form av utgaver med støtte for et ekstra sett instruksjoner, kalt MMX. Det gjorde CPU-ene noe bedre i enkelte spill, men ikke nok til at mange byttet ut Pentium 133'n de allerede hadde, selv om Pentium uten MMX ble solgt på billigsalg.
Faktisk er det ikke så fryktelig lenge siden Pentium 133 endelig ble faset ut av Intels produktportefølje. Den var mulig å skaffe for utvalgte kunder i mange år etter at den egentlig var utdatert, fordi spesielt strålingsbestandige versjoner ble brukt i satellitter og lignende. Til sammenligning er hovedprosessoren i Hubble en Intel 486SX 25 Mhz, som var gammel allerede da Pentium 133 ble lansert.
Pentium-serien ble erstattet av Pentium II i mai 1997, og skal du ha deg en Pentium 133 i dag, må du se til ebay.com eller lignende, der du kan få kjøpt et brukt eksemplar for under 100-lappen.
Hovedkort: Shuttle Spacewalker 555A VX
Intel vil kutte teknologien de var ledende på
Shuttle var et firma som etablerte seg i 1983, men da under navnet Holco. I 1995 var de verdens femte største produsent av hovedkort, men selve firmaet skiftet ikke navn til Shuttle før i 1997. De ble først skikkelig kjent her til lands da de tidlig på 2000-tallet lanserte såkalte «barebones»-PC-er til hjemmebygging. Vanligvis bestod disse av et ganske lite kabinett med et spesiallaget hovedkort og strømforsyning innebygget. Resten måtte man kjøpe og montere selv.
Det selges faktisk noen Shuttle Spacewalker 555A VX hovedkort på bruktmarkedet den dag i dag, og prisen kan synes kunstig høy. Skal du kjøpe et slikt, må du gjøre regning med å bruke over 500-lappen, men ofte vil en prosessor følge med.
Minne: 16 MB EDO RAM
EDO-RAM, eller «Extended Data Out RAM» var en aldri så liten revolusjon da det kom i 1994. Maksimal frekvens var 40 MHz, båndbredden kunne gå opp til 320 MBps, og bussen var på 64 bits. Spenningen var på et nivå som er helt utenkelig i dag: Hele 5 volt.
Det revolusjonerende ved EDO-RAM var – litt forenklet forklart – at minnebrikkene holdt på innholdet fra forrige syklus, slik at det i praksis fikk en slags innebygget cache. Dermed kunne det laste inn ting raskere enn vanlig, hvis det allerede hadde vært i minnet for ikke lenge siden. Å starte et program på nytt etter at man hadde avsluttet det, er typisk slikt som gikk raskere med EDO-RAM.
EDO-RAM ble erstattet av SD-RAM i 1996 og var helt underlegen. SD-RAM kjørte til sammenligning på 133 MHz og hadde en båndbredde på 1.1 GBps. Begge deler er over tre ganger hva EDO-RAM kunne prestere. SD-RAM brukes for øvrig ennå, om enn i svært forbedret versjon: DDR4 SDRAM.
Grafikkort: Matrox Mystique 2MB
Slik finner du spionkameraer
Matrox driver fremdeles med grafikkort, foruten videoutstyr og -programvare for de spesielt interesserte. Det må vel sies at nå om dagen er også deres grafikkort først og fremst tiltenkt den gruppen. I dag er det stort sett grafikkort som er lavprofil, passivt kjølte eller skal ha støtte før ørten skjermer som kommer fra den kanten. Se bare her på Kompletts utvalg av Matropx-kort per i dag.
På midten av 90-tallet var det imidlertid Matrox Mystique 2 MB som var «the shit», selv om det skulle vise seg å være det veikeste i Mystique-serien. Dengang var ikke 3D-kort standard, og mange grafikkort støttet bare 2D og måtte ha et tilleggskort for å få 3D-ytelse å snakke om.
Mystique-kortene kunne på den tiden skilte med bedre ytelse enn mer kjente kort som for eksempel ATIs Rage-serie, men samtidig var bildekvaliteten i 3D-applikasjoner ikke helt på topp. Matrox valgte nemlig med vitende og vilje ikke å støtte teknologier som antialiasing og annet som ga bedre bildekvalitet. De som ikke var fans, kalte ofte kortet for «Matrox Mistake».
Et brukt Matrox Mystique-kort koster i dag ikke rare greiene. For en hundrelapp eller tre får du sannsynligvis kjøpt et gammelt eksempler, og hvis hovedkortet ditt har en PCI-port, er det faktisk mulig du til og med kan bruke det.
Harddisk: Seagate Medalist ST 36451A, 6,45 GB
Storebrand flytter kritisk plattform til utlandet
6,45 GB var en ganske drøy harddiskstørrelse. Til sammenligning var vanlig harddiskstørrelse på nye PC-er dengang 2,1 GB, og ofte måtte man ty til ganske sære triks for å få både hovedkort og Windows til å akseptere at de ikke ble delt opp i forskjellige partisjoner.
Lydkort: Creative Sound Blaster 16
Lydkort var på midten av 90-tallet for ekstrautstyr å betrakte, og det var langt fra standardvare eller innebygget på hovedkortene, slik det er i dag. Creative var markedsledende med sine Sound Blaster-kort, som du i dag finner på bruktmarkedet for en hundrelapp eller to og oppover. Det spørs om du får brukt dem til noe, siden de stort sett bruker ISA-bus, en standard som for oss vanlig dødelige gikk ut av bruk for lenge siden. Den er imidlertid ennå i bruk i industrimaskiner, så du kan jo ha flaks.
Fun fact: På 90-tallet var det vanlig at lydkort også hadde innebygde harddiskkontroller for opptil to harddisker, men som oftest var det anbefalt å bruke disse til CD-ROM-enheter, da de var for treige til selv den gangens harddisker. Joystick-port var også vanlig på disse lydkortene.
Optisk drev: Creative 8x CD-ROM
Creative var også markedsledende på CD-ROM, men ble snart tatt igjen og forbigått av mange andre merker. 8x var regnet som raskt den gangen, og for de uinnvidde refererer x-en til lesehastigheten. 1x var hastigheten som skulle til for å spille av en musikk-CD uten hakking, og det var definert til 150 KB/sek. 8x blir altså 1,2 MB/sek – ikke akkurat lynets hastighet etter dagens målestokk.
Skjerm: 17-tommer CRT med 1024x768 oppløsning
Databutikken Digital Impuls er konkurs
Dette var den gang flatskjerm var ensbetydende med CRT-skjerm som ikke buet i front. Flatskjerm som vi kjenner det i dag, var for science-fiction å regne, og både størrelsen på 17 tommer og oppløsningen på 1024 x 768 piksler var feiende flott. Skjerm var dyrt og gjerne noe man hadde gjennom livsløpet til både to og tre PC-er. Dermed var det verdt å investere litt ekstra i en god skjerm. Samtidig var det ikke store forskjeller fra produsent til produsent, så i mange pakkeløsninger som denne var det ikke engang oppgitt hvem skjermprodusenten var. Alt var uansett noenlunde like bra.
Stor interesse
Prisen på Komplett i210 Epic Gaming PC er ganske representativ for en god gaming-PC av dags dato, selv om spesifikasjonene (og ikke minst delene) hører hjemme på Teknisk museum. Men hvordan har interessen vært? Har det vært mange som har ønsket å kjøre en av disse, spurte vi Kompletts representant da vi hadde henne i tale:
– Da vi lanserte denne PC-en 1. april 2021, var det stor interesse, og flere tusen har klikket på «motta varsel», men vi håper og tror at de fleste har skjønt at denne nok aldri blir levert.
Én million innlogginger daglig: Migrerte samfunnskritisk løsning uten nedetid
