FORBRUKERTEKNOLOGI

Amerikansk storavis langer ut: – Chrome har blitt et verktøy for å overvåke deg  

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. Foto: Roger Casas-Alatriste
25. juni 2019 - 10:53

The Washington Post langer ut mot Google og deres nettleser Chrome i en lederartikkel publisert i forrige uke. Den innflytelsesrike avisen mener nettleseren har blitt et overvåkningsverktøy, og at det nå for alvor er på tide å bytte til noe annet.

I løpet av en uke godkjente Googles Chrome-nettleser ukritisk 11 000 cookies på lederskribentens PC.

– Det finnes ingen måte å rive ut hoggtennene til Google på, så det er mye bedre å bytte til en nettleser som ikke eies av et reklameselskap, heter det i lederen. 

Dette er cookies

De fleste nettsteder benytter i dag informasjonskapsler. Dette er små filer som nettsteder lagrer på brukernes enheter.

De kan blant annet brukes til å huske brukerspesifikk informasjon mellom to nettleserøkter.

Ofte brukes dette til å forbedre brukeropplevelsen eller for innlogging på tjenester, mens andre ganger brukes cookies til å spore brukerne for å bygge «reklameprofiler». 

Google på defensiven

Google er ifølge The Washington Post verdens største produsent av informasjonskapsler via sitt reklameselskap Doubleclick. 

– Cookies spiller en viktig rolle i brukerens privatliv. Ved å bare fokusere på informasjonskapselbruken snevrer man inn personverndebatten, fordi dette er bare en av flere måter man kan spore brukere på. 

– Å blokkere informasjonskapsler helt vil bare føre til at aktørene bruker mindre gjennomsiktige sporingsløsninger, har Googles Chrome-direktør, Ben Galbraith tidligere uttalt til den amerikanske storavisen. 

De fleste norske nettsteder benytter i dag et såkalt cookiebanner etter at GDPR ble innført i juli i fjor. I bannere informeres det om cookiebruk, men også at brukeren må samtykke til lagringen.

Lovverket er upløyd mark i Norge

I utgangspunktet skal dette gjøres før noen cookies lagres.

Men lovverket for informasjonskapsler i Norge er upløyd mark. Da digi.no spurte Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om hva en fersk samtykke-uttalelse fra EU faktisk innebærer, fikk vi to ganske forskjellige svar. 

Ifølge Datatilsynet heter det i uttalelsen at samtykke til cookies må være et GDPR-gyldig samtykke.

– Det vil si at samtykke ikke lenger gis gjennom nettleserinnstillingene (slik vi har valgt å gjøre det frem til nå), skrev kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet i en epost til digi.no. 

Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. <i>Foto:  Ilja C. Hendel/Datatilsynet</i>
Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Foto:  Ilja C. Hendel/Datatilsynet

Anbefaler Firefox

Men Nkom og deres sjefingeniør Stig Solberg i teknologiavdelingen mener EUs personversråd bare har kommet med en rettesnor. 

– I konklusjonen er dette i tråd med slik vi også har tolket det i Norge og det som er norsk rett. Det undergraver ikke at innstillingene i nettleseren er tilstrekkelig, argumenterte han for til oss i slutten av mai, og fortsatte: 

– Med mindre brukere velger noe annet i nettleseren, er bruk av cookies OK. Det er ingen endring på dette.

The Washington Post oppfordrer sine lesere til å bytte til Mozilla Firefox – nettleseren har per i dag rundt ti prosent markedsandel, og er med det den nest største nettleseren i markedet.

Mozilla er et «nonprofit»-selskap og har siden de slapp Firefox-versjonen «Quantum» i 2017 blitt vesentlig raskere enn de var tidligere, argumenteres det for i lederartikkelen til den amerikanske storavisen.

Trege på omstilling

Men Mozilla er ikke feilfrie de heller, skriver The Washington Post. Selskapet brukte blant annet ett år på å bestemme seg for om de skulle blokkere cookies som standard – altså et helt år etter at Apple og Safari innførte policyen. 

Mozilla står også ovenfor en trussel der store og viktige nettsider kanskje velger å slutte å støtte nettlesermotoren på grunn av nødvendig kostnadseffektivisering. 

Banalt nok er også «nonprofit»-selskapet avhengige av inntektene de får når brukerne deres klikker på Googles annonser – dette jobber visstnok Mozilla for å å finne en løsning på i disse dager, men selskapet har enda ikke kommet med noen konkrete planer for hvordan dette skal løses.

Derfor er gratisnettleserens kanskje aller største utfordring at pengesekken en gang i nær fremtid går tom.

– Bryr du deg om privatliv, la oss be for enda en David-mot-Goliath-historie, avslutter The Washington Post i lederen.

PS: Det er selvfølgelig mulig å slå av tredjepartscookies i Google Chrome. Det kan gjøres på få sekunder her: chrome://settings/content/cookies

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.