Amerikansk storavis langer ut: – Chrome har blitt et verktøy for å overvåke deg  

The Washington Post langer ut mot Google og deres nettleser Chrome i en lederartikkel publisert i forrige uke. Den innflytelsesrike avisen mener nettleseren har blitt et overvåkningsverktøy, og at det nå for alvor er på tide å bytte til noe annet.

I løpet av en uke godkjente Googles Chrome-nettleser ukritisk 11 000 cookies på lederskribentens PC.

– Det finnes ingen måte å rive ut hoggtennene til Google på, så det er mye bedre å bytte til en nettleser som ikke eies av et reklameselskap, heter det i lederen. 

Dette er cookies

De fleste nettsteder benytter i dag informasjonskapsler. Dette er små filer som nettsteder lagrer på brukernes enheter.

De kan blant annet brukes til å huske brukerspesifikk informasjon mellom to nettleserøkter.

Ofte brukes dette til å forbedre brukeropplevelsen eller for innlogging på tjenester, mens andre ganger brukes cookies til å spore brukerne for å bygge «reklameprofiler». 

Google på defensiven

Google er ifølge The Washington Post verdens største produsent av informasjonskapsler via sitt reklameselskap Doubleclick. 

– Cookies spiller en viktig rolle i brukerens privatliv. Ved å bare fokusere på informasjonskapselbruken snevrer man inn personverndebatten, fordi dette er bare en av flere måter man kan spore brukere på. 

Les også

Chrome 76 fikser privat surfemodus og forenkler installasjon av progressive web-apper

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Så enkelt er det å gjenbruke gammelt nettverksutstyr

– Å blokkere informasjonskapsler helt vil bare føre til at aktørene bruker mindre gjennomsiktige sporingsløsninger, har Googles Chrome-direktør, Ben Galbraith tidligere uttalt til den amerikanske storavisen. 

De fleste norske nettsteder benytter i dag et såkalt cookiebanner etter at GDPR ble innført i juli i fjor. I bannere informeres det om cookiebruk, men også at brukeren må samtykke til lagringen.

Lovverket er upløyd mark i Norge

I utgangspunktet skal dette gjøres før noen cookies lagres.

Men lovverket for informasjonskapsler i Norge er upløyd mark. Da digi.no spurte Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om hva en fersk samtykke-uttalelse fra EU faktisk innebærer, fikk vi to ganske forskjellige svar. 

Ifølge Datatilsynet heter det i uttalelsen at samtykke til cookies må være et GDPR-gyldig samtykke.

– Det vil si at samtykke ikke lenger gis gjennom nettleserinnstillingene (slik vi har valgt å gjøre det frem til nå), skrev kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet i en epost til digi.no. 

Anbefaler Firefox

Men Nkom og deres sjefingeniør Stig Solberg i teknologiavdelingen mener EUs personversråd bare har kommet med en rettesnor. 

– I konklusjonen er dette i tråd med slik vi også har tolket det i Norge og det som er norsk rett. Det undergraver ikke at innstillingene i nettleseren er tilstrekkelig, argumenterte han for til oss i slutten av mai, og fortsatte: 

– Med mindre brukere velger noe annet i nettleseren, er bruk av cookies OK. Det er ingen endring på dette.

The Washington Post oppfordrer sine lesere til å bytte til Mozilla Firefox – nettleseren har per i dag rundt ti prosent markedsandel, og er med det den nest største nettleseren i markedet.

Mozilla er et «nonprofit»-selskap og har siden de slapp Firefox-versjonen «Quantum» i 2017 blitt vesentlig raskere enn de var tidligere, argumenteres det for i lederartikkelen til den amerikanske storavisen.

Trege på omstilling

Men Mozilla er ikke feilfrie de heller, skriver The Washington Post. Selskapet brukte blant annet ett år på å bestemme seg for om de skulle blokkere cookies som standard – altså et helt år etter at Apple og Safari innførte policyen. 

Mozilla står også ovenfor en trussel der store og viktige nettsider kanskje velger å slutte å støtte nettlesermotoren på grunn av nødvendig kostnadseffektivisering. 

Banalt nok er også «nonprofit»-selskapet avhengige av inntektene de får når brukerne deres klikker på Googles annonser – dette jobber visstnok Mozilla for å å finne en løsning på i disse dager, men selskapet har enda ikke kommet med noen konkrete planer for hvordan dette skal løses.

Derfor er gratisnettleserens kanskje aller største utfordring at pengesekken en gang i nær fremtid går tom.

Les også

Dette kan unna­sluntrerne vente seg

– Bryr du deg om privatliv, la oss be for enda en David-mot-Goliath-historie, avslutter The Washington Post i lederen.

PS: Det er selvfølgelig mulig å slå av tredjepartscookies i Google Chrome. Det kan gjøres på få sekunder her: chrome://settings/content/cookies