En forskningsgruppe i ARM har nå laget en prototype på en prosessor som kan bøyes, kommer det frem av en artikkel i Nature.com.
Skjermer som kan bøyes og brettes er ikke lenger nytt, men en prosessor som kan gjøre det samme er ikke hverdagskost. Tidligere har man vært nødt til å fordele prosessorens komponenter på flere enheter og koble dem sammen med fleksible koblinger i stedet.
Gammel prosessordesign
Gruppen fra ARM har tatt utgangspunkt i en eksisterende – og ganske gammel – design, nemlig ARM Cortex M0+ som Digi.no skrev om så tidlig som 2012. Selve brikken de har tatt utgangspunkt i er bare 1 x 1 millimeter stor, og har nok dermed et heller lite behov for bøyelighet. Som konsept er det nok imidlertid smart å ta i bruk en gammel og velkjent design.
For å få til den brettbare prosessoren måtte ARM utvikle både materialet selve logikken er laget av, såvel som underlaget den festes på. Tradisjonell krystallinsk silisium duger nemlig ikke når den skal bøyes, så ARM måtte i stedet benytte amorf silisium, som er mer vanlig brukt i solcellepaneler og LCD-skjermer.
Amorf silisium er imidlertid ikke like godt egnet som krystallinsk silisium når det gjelder prosessorer, og både strømforbruk, ytelse og tetthet av kretsene blir langt dårligere enn tradisjonelt. Fordelen er imidlertid at den kan bøyes, og i tillegg er ganske billig, delvis fordi det er enklere og rimeligere å lage transistorer av amorf silisium enn krystallinsk.
Konseptdemonstrasjon, og spesifikasjoner deretter
ARM-brikke åpner for «tingenes internett»
Siden «PlasticARM», som den bøyelige prosessoren kalles, er en konseptdemonstrasjon, har ARM valgt å nedgradere enkelte komponenter av den for enkelhets skyld og flytte dem over fra selve prosessoren til resten av SOC-brikken. Den fikk for øvrig bare 128 bytes RAM, og system og applikasjoner ligger også på en separat seksjon av SOC-brikken, denne med 456 bytes ROM.
Maksimal klokkehastigheten er heller lite imponerende; bare 29 kilohertz. På den hastigheten bruker prosessoren omtrent 20 milliwatt, noe som kan høres lite ut, men som er ganske mye mer enn en standard M0+ som forbruker litt over 10 mikrowatt på 1 megahertz hastighet. PlasticARM-prototypen er rundt 80 ganger så stor som en standard M0+, det vil si ca 9 x 9 mm, så det er ikke rart at den også bruker betydelig mer strøm.
PlasticARM har totalt ca 18 000 logiske porter – mye mer enn tidligere forsøk på bøybare prosessorer – og utviklergruppen i ARM håper på å klare å få dette tallet opp i rundt 100 000 i senere utgaver. De mistenker imidlertid at fremgangsmåten de har valgt vil nå et tak et sted under en million logiske porter.
Alt i alt må dette sies å være en lovende utvikling, rent bortsett fra en ting:
Forskerne testet visstnok ikke om prosessoren faktisk kan bøyes.
Universitet har bygd en enda mindre «datamaskin»
