I romjula kunne man lese på digi.no at Nato er bekymret over at flere russiske ubåter i økende grad har begynt å operere i områder av Nord-Atlanteren hvor mange av kommunikasjonskablene mellom USA og Europa ligger. Frykten er at Russland vil kunne forsøke å kutte disse kablene dersom forholdet mellom Vesten og Russland blir forverret.
Bakgrunn: Nato bekymret over russisk ubåtaktivitet ved undersjøiske fiberkabler
Ubegrunnet
Men ifølge en av verdens trolig fremste eksperter på slike undersjøiske kommunikasjonskabler, professor Nicole Starosielski ved New York University, er frykten temmelig ubegrunnet.
– Dersom noen visste hvordan disse systemene fungerte, og dersom de utførte angrepet på riktig måte, vil de kunne forstyrre hele systemet. Men sannsynligheten for at det vil skje er veldig liten. Det er meste er ikke engang i nærheten av å være en trussel, sier Starosielski i et intervju med Wired.
Ifølge Alan Mauldin, forskningsdirektør hos analyseselskapet TeleGeography, fantes for et år siden nærmere 430 undersjøiske fiberkabler i drift. Antallet endres dog hele tiden, etter hvert som kabler tas i eller ut av bruk.
Med bare noen dagers mellomrom, blir en slik kabel skadd, skriver Wired. Dette kan skyldes alt fra jordskjelv til ankring av skip. Selv om slike skader sjelden blir utført med hensikt, er ikke brudd uvanlig.
Omruting
Likevel er det sjelden at internettbrukerne merker annet enn kanskje litt lavere hastighet. Årsaken er at trafikken rutes om til alternative kabler. Det finnes nok en god del steder i verden hvor slik redundans ikke eksisterer.
Men mellom Europa og USA er det ikke slik. Skal vi tro dette kartet, er det 18 fiberkabler som går direkte mellom USA og et europeisk land. Det er også andre ruter som kan brukes, for eksempel via Afrika og Sør-Amerika, eller østover. Kartet viser bare sjøkabler. I tillegg er det mange forbindelser som går over land.
Avlytting
Det Wired ikke skriver noe om, er den andre muligheten som omtales i de tidligere oppslagene, nemlig det som ikke er kutting av kablene, men avlytting, som det russiske militære vil kunne utføre ved hjelp av ubåter. Riktignok er selve datastrømmen i kablene i stor grad kryptert, men etterretningsorganisasjoner kan også ha stor nytte av metadataene til trafikken.
Les også: Derfor elsker NSA PGP-kryptering
Kritiske knutepunkter
Likevel er det enkelte knutepunkter hvor det ifølge Starosielski virkelig vil merkes, dersom de blir slått ut. Det ene er Egypt. Ifølge Wired mener Starosielski at en minst tredel av verdens globale internettrafikk går gjennom dette landet.
Det andre stedet er Fortaleza i det nordlige Brasil, som er et knutepunkt for kabler fra blant annet USA, Portugal, Uruguay, Argentina, Venezuela og flere av de vestindiske øystatene.
Men forbindelsene mellom USA og Europa vil ikke bli direkte berørt av et brudd på noen av disse stedene.
Selv om Russland har innført flere tiltak som gjør landet mindre avhengig av internasjonale internettforbindelser, blant annet ved å kreve at personopplysninger om russiske innbyggere må lagres i Russland, så vil også landets befolkning og virksomheter bli vesentlig rammet dersom internettforbindelsen mellom USA og Europa skulle bli brutt.
I Wired-artikkelen nevnes det forøvrig flere tilfeller hvor internasjonale, men likevel mindre sentrale fiberforbindelser, har blitt brutt, mer eller mindre med hensikt.
