MASKINVARE

Berømt kodeknekkemaskin gjenskapt ved britisk museum

Bidro til de alliertes seier under den andre verdenskrig.

Bildet viser noen av hjulene til en Lorenz SZ40-krypteringsmaskin. Det var meldinger kodet med slike maskiner som Heath Robinson-maskinen ble brukt til å knekke.
Bildet viser noen av hjulene til en Lorenz SZ40-krypteringsmaskin. Det var meldinger kodet med slike maskiner som Heath Robinson-maskinen ble brukt til å knekke. Illustrasjonsfoto: Wikimedia/Matt Crypto (offentlig eiendom)
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
8. apr. 2019 - 20:00

En viktig årsak til at den andre verdenskrig endte som den gjorde, var at de allierte greide å knekke en rekke av kodene som ble brukt av de tyske styrkene. De fleste har nok hørt om Enigma, krypteringsmaskinen som blant annet ble brukt av tyske ubåter, og innsatsen som ble gjort av blant annet Alan Turing ved Bletchley Park for å knekke disse kodene.

Lorentz-chiffer 

Men Enigma var ikke den eneste krypteringsteknologien tyskerne brukte. Lorentz er navnet på både svært kompleks chifferkode og maskinene som ble brukt for å kryptere og dekryptere meldingene.

Disse maskinene kunne kobles direkte til fjernskrivermaskiner som kommuniserte via vanlige telegraflinjer, også mellom Oslo og Berlin

Også de Lorentz-kodede meldingen ble knekket ved britiske Bletchley Park (senere også av svenskene), hvor daværende Government Code and Cypher School holdt til.

Heath Robinson

I et forsøk på å knekke disse Lorentz-chifferene automatisk, ble det ved Bletchley Park bygget en egen knekkemaskin som kom i drift i juni 1943. Den fikk navnet Heath Robinson, oppkalt etter illustratøren William Heath Robinson, som er særlig kjent for humoristiske tegninger av fantasifulle og overdrevent kompliserte maskiner og innretninger.

På grunn av hemmeligholdet ved Bletchley Park, fikk Robinson aldri vite om maskinen som var oppkalt etter ham. Han døde i 1944. 

Colossus

Heath Robinson-maskinen var svært komplisert å bruke. Blant annet skal det ha vært svært vanskelig å holde maskinen to ulike datataper synkronisert. For å omgå disse begrensningene, startet arbeidet med Colossus, som ble tatt i bruk i februar 1944. Colossus regnes som verdens første programmerbare, digitale datamaskin. 

Til tross for at Colossus ble lagd, fortsatt utviklingen av Heath Robinson-maskinen. Etter krigen ble to Super Robinson-maskiner tatt i brukt. De ble trolig brukt fram til 1950-tallet. I 1955 ble en maskin kalt Colorob tatt i bruk. Den var en kombinasjon av Robinson og Colossus. 

Saken fortsetter under bildet.

Den rekonstruerte Heath Robinson-maskinen ved The National Museum of Computing i England. <i>Foto:  Wikimedia/Geni, <a href="https</i>
Den rekonstruerte Heath Robinson-maskinen ved The National Museum of Computing i England. Foto:  Wikimedia/Geni, Gjenskapt 

Årsaken til at Heath Robinson-maskinen på nytt er aktuell, er at maskinen nå har blitt rekonstruert og nå kan sees ved The National Museum of Computing, som holder til i nettopp Bletchley Park.

Ifølge BBC News har seks personer brukt sju år på prosjektet. Noen original maskin finnes tydeligvis ikke lenger, så utgangspunktet for rekonstrueringen var en håndfull fotografier og et håndtegnet diagram. 

Til stede under avdukingen av maskinen var en grandnevø av Robinson og Irene Dixon, som under krigen var operatør av både Heath Robinson-maskinen og Colossus. 

Les også: Blåser nytt liv i gammel datamaskin

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.