Datatilsynet var en blant flere svært kritiske høringsinstanser da forslag til ny lov for etterretningstjenesten ble sendt på høring i 2018.
Tilsynet var særlig skeptisk til forslaget om lagring av metadata av all nettrafikk som krysser grensen og mente det innebar masseovervåking av nordmenn, og at det kunne stride mot menneskerettighetene.
Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterte endelig lovforslag onsdag, sa han at regjeringen har lyttet til kritikken og gjort flere begrensninger på E-tjenestens bruk av metadataene.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, mener derimot lite ser ut til å være endret.
– Med forbehold om at vi ikke har rukket å lese hele forslaget grundig, er det fremdeles relativt likt som sist. Vi synes fremdeles formuleringene i loven er vage og uklare på hvem og hva som skal omfattes av dette, og hva loven betyr for vanlige norske borgere. Det er viktig med et så presist lovverk som mulig siden dette skal praktiseres hemmelig, sier Thon til NTB.
– Vi står fast ved at dette innebærer masseovervåking av nordmenn, understreker han.
Uenige om masseovervåking
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte til NTB onsdag at han er uenig i at det dreier seg om masseovervåking.
– Dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sa Bakke-Jensen
Thon påpeker at inngrepet i personvernet og den enkeltes privatliv oppstår når data samles inn, ikke når det brukes.
– Regjeringen er helt åpne på at det vil bli samlet inn masse data om veldig mange norske borgere, og de aller fleste av dem vil være helt uskyldige. Da mener vi det kan forsvares å bruke et slikt begrep som masseovervåking, sier Thon.
Disse Google-søkene har økt mest i år
– Kan avsløre intime opplysninger
Metadataene som vil bli samlet inn, dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, men ikke innhold i meldinger som blir sendt.
– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, sier Thon.
– Det vil vise hvem man har sendt meldinger til og når man har sendt dem. Har man for eksempel kommunisert med en krisetelefon for selvmordsforebygging eller for voldtektsofre, så vil metadatene også kunne gi indikasjon på innholdet, påpeker han.
Han sier tilsynet må lese det nye lovforslaget nøyere før de kan vurdere om hvorvidt de mener det fortsatt bryter med menneskerettighetene.
– Hva vil et menneskerettighetsbrudd innebære i denne sammenhengen?
– Det gjelder den grunnlovsfestede retten til privatliv, og det handler rett og slett om at man skal kunne leve et liv uten at myndigheten vet hva man gjør, hvor man gjør det og hvorfor man gjør det, sier Thon.
Etterretningssjefen: 95 prosent av britisk etterretning om cybertrusler kommer fra lignende systemer
