Denne uken ble det kjent at John L. Hennessy og David A. Patterson sammen har blitt tildelt den mest høythengende prisen innen IT-bransjen, Turing-prisen.
Prisen ble etablert i 1966 og er oppkalt etter den britiske matematikeren og informatikeren Alan Turing. Den regnes av mange som databehandlingens «Nobel-pris». Blant de tidligere vinnerne finnes vi store navn som Tim Berners-Lee, Vint Cerf, Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard.
Les også: – Vanskelig å forestille seg en verden uten hans oppfinnelse
Prosessordesign
Hennessy og Patterson mottar Turing-prisen, eller 2017 ACM A.M. Turing Award som den offisielt heter, for deres banebrytende, systematiske og kvantitative tilnærming til å designe og evaluere raskere og mindre energikrevende mikroprosessorer med et redusert instruksjonssett, altså RISC (Reduced Instruction Set Computer).
Dette arbeidet har hatt vedvarende betydning for mikroprosessorbransjen. Ifølge Association for Computing Machinery (ACM), som står bak Turing-prisen, er 99 prosent av alle de 16 milliarder mikroprosessorene som produseres årlig, RISC-baserte.
Disse mikroprosessorene brukes i alt fra smartmobiler og nettbrett til tv-er, smartklokker og integrerte IoT-enheter. Ikke minst den RISC-baserte ARM-arkitekturen har bidratt til dette.
Les også: Turing-prisen tildeles skaperne av moderne kryptografi
RISC vs CISC
Ideen om prosessordesign med redusert kompleksitet har ifølge ACM har blitt utforsket siden 1960-tallet, ikke minst gjennom IBMs 801-prosjekt. På denne tiden var CISC (Complex Instruction Set Computer) den rådende designen. Også x86-arkitekturen som brukes i de fleste av dagens pc-er, servere og superdatamaskiner, er i utgangspunktet basert på CISC-design.
Det Hennessy og Paterson har æren for, er arbeidet de ledet ved henholdsvis Stanford- og Berkeley-universitetene for å gjøre RISC-tilnærmingen gjennomførbar, å popularisere konseptene og å introdusere dem for både akademia og industrien.
CISC-designen innebærer bruk av instruksjoner som hver for seg kan utføre flere lavnivåoperasjoner i prosessorer – for eksempel både å lese, endre og skrive tilbake en verdi i minnet, med én instruksjon.
Men RISC har man et mye mindre og enklere sett med generelle instruksjoner. Dette gjør bidrar blant annet til at antallet transistorer som er nødvendige for å lage prosessoren, er betydelig lavere.
Cerf og Kahn: Oppfinnerne av TCP/IP belønnes
Sun og MIPS
Det var Pattersons gruppe ved Berkeley som kom opp med RISC-uttrykket. Dette skjedde i 1982 da de kom med RISC-1-prosessoren. Denne hadde med sine 44 000 transistorer høyere ytelsen enn en konvensjonell prosessor med CISC-design og 100 000 transistorer. Senere ble dette arbeidet kommersialisert av Sun Microsystems i mikroarkitekturen SPARC (Scalable Processor Architecture). I dag eies og tilbys SPARC av Oracle.
Det tilsvarende arbeidet som ble gjort ved Stanford ble kommersialisert av selskapet MIPS Computer Systems i 1984, hvor Hennessy var blant grunnleggerne.
I 1990 kom Hennessy og Patterson i fellesskap med boken «Computer Architecture: a Quantitative Approach», som i fjor kom i sin sjette utgave.
Ifølge ACM har boken hatt innvirkning på generasjoner av ingeniører og skal ha bidratt betydelig til å øke takten for framskrittene innen mikroprosessordesign.
ACM mener at boken var banebrytende fordi den var den første til å tilby et analytisk og vitenskapelig rammeverk, samt metoder og evalueringsverktøy, til ingeniører og designere for å evaluere nettoverdien av mikroprosessordesign.
Les også: MIPS-prosessoren lever videre fordi den er så kald
Hennessy overtok i februar i år som styreformann i Alphabet etter Eric Schmidt. Fra 2006 til 2016 var han president ved Stanford Universitety.
Også Patterson er i dag tilknyttet Google, hvor han er ansatt som «distinguished engineer» og blant annet jobber med selskapets Tensor Processing Unit. Han var professor i informatikk ved University of California, Berkeley, fra 1976 til 2016.
Interessant nok er det også Google som har donert premien på 1 million dollar. Men det skal selskapet ha gjort siden 2014.
Leste du denne? Skreddersydd brikke driver Googles maskinlæring
