I over 20 år har de offentlige strategiene fokusert på mer digital utvikling, med målsettinger som «døgnåpen forvaltning» og «innbyggeren i sentrum for utviklingen».
I løpet av sommeren har det kommet en rekke «røde flagg» om tilstanden i offentlige tjenester. Digitale bekymringsmeldinger fra innbyggere og offentlige ansatte til barnevernet har «forsvunnet», digital kommunikasjon fra politiet til kommunene som ikke blir tatt imot på grunn av svikt i rutiner og implementering, digitale epikriser og prøvesvar som ikke kommer frem til fastlegene og informasjon i offentlige saksbehandlingssystemer som ikke blir arkivert på riktig måte, for å nevne noen eksempler.
På samme tid viser årets SSB tall om offentlig digitalisering at gjenbruket av data i kommunale tjenester står på stedet hvil – eller har en nedgang(!) fra 2022-tallene.
Hva er det som skal til for å lykkes?
For å bruke en sammenligning med bil-verdenen, så må kommunene gjøre som Tesla gjorde. Det sentrale med Tesla var at de ikke lyktes med elbiler før de endre måten å bygge biler på.
De måtte utvikle elektriske biler fra bunnen av og ha en sterkere styring av de tekniske komponentene som brukes i dem. De etablerte bilprodusentene har ikke tilsvarende kontroll på bruk av komponenter i sine biler, og blir derfor tvunget til å ha en utviklingstakt som har sterk avhengighet til sine underleverandører.
Kommunene har en tilsvarende mulighet som det Tesla hadde.
Sammen har kommunene startet jobben med å utvikle Fiks-plattformen, men de har i for lang tid hatt fokus på å levere integrasjoner til gammeldagse fagsystemer som de har liten styring over, og de har ikke fått i gang utviklingen av neste generasjon fagsystemer og innbyggertjenester.
En standard for bærekraftig teknologi må på plass. Nå!
Nordreisa kommune klarte i 2021 å redusere tidsbruken sin på saksbehandling av søknader om motorferdsel i utmark med 80 prosent, da de tok i bruk en heldigital og datadrevet tjeneste for søknader og saksbehandling.
En rask tall-øvelse: si at det er et moderat potensial for 20 prosent redusert tidsbruk innen alle kommunale tjenesteområder ved å forbedre teknologi og arbeidsprosesser. Så utgjør kommuneøkonomien cirka halve statsbudsjettet, slik at dette er cirka 900 milliarder kroner som brukes per år. Da er det teoretiske innsparingspotensialet 180 milliarder kroner. Hvert år. Disse ressursene kunne vært brukt på alle mulige tenkelige politiske prioriteringer.
Hvorfor mislykkes vi?
Svaret er en herlig blanding av gammeldagse styrings- og finansieringssystemer, og fokus på økt bruk av «felleskomponenter» – fremfor tjenesteutvikling støttet av teknologi.
Satsningen på felleskomponenter gjør digitale tjenester enklere, billigere og raskere å utvikle og forvalte. Men de er ikke et mål i seg selv. De er virkemidler. Når bruken av komponentene blir et mål i seg selv, gir det mange merkelige utslag.
Et par eksempler:
Digitaliseringsdirektoratet måler hvor mange tjenester som bruker ID-porten, ikke om den skaper verdi for tjenestene hvor den tas i bruk. Siden ID-porten ble etablert i 2008, har den blitt tatt i bruk for pålogging til de fleste kommunale skjema – men har ikke vært noen driver for gjenbruk av data fra offentlige registre og fagsystemer, da under 6 prosent av de kommunale tjenestene i 2022 hadde slik funksjonalitet.
Dropper Microsoft: – Like viktig som å bli uavhengig av russisk gass
Mitt andre eksempel er SvarUt, som er tatt i bruk i mer eller mindre alle kommuner. SvarUt gjør det mulig å erstatte fysiske brev med digitale meldinger via Altinn til bedrifter og organisasjoner eller digitale postkasser til innbyggere. Denne enkle løsningen gjør at kommunene kan redusere tidsbruk på manuelle prosesser for sending av post. Innbyggere og næringsliv opplever redusert saksbehandlingstid på grunn av raskere kommunikasjon mellom partene.
Kommunene lykkes med å erstatte brevpost som sendes ut, men om du som bedrift, statlig virksomhet eller innbygger skal sende noe tilbake til kommunen via Altinn eller digital post, ja, da viser casen fra Politiets sending av digitale meldinger til kommuner, at det ikke er sikkert at posten blir åpnet. Statsetatene er til og med pålagt å sende post til virksomheter via Altinn. Kommuner er vel også virksomheter?
Hva feiler styrings- og finansieringssystemene?
Kommunene rapporterer i 2023 til SSB at den største hindringen for utvikling av digitale tjenester er å prioritere ressurser til dette. På en god andreplass blir utgiftene høyere enn forventet hos over halvparten av kommunene. Det som er mest påfallende, er at kommunens forventninger til redusert bemanning ved innføring av nye IKT-systemer falt fra 18 prosent i 2022 til 11 prosent i 2023.
Det disse tallene forteller, er at kommunene får mindre og mindre tillit i toppledelse og hos politikere til at investeringer i digitale løsninger gir tilstrekkelig effekt.
Når kommunene skal kjøpe inn fagsystemer, settes det rammer for dette i kommunens budsjettprosess. Videre setter kommunene ned en prosjektgruppe, som får ansvar for å utarbeide en kravspesifikasjon, før det utlyses en anbudskonkurranse.
Vil gi alle i Norge høyhastighets internett
Ofte tilpasses og gjenbrukes det kravspesifikasjoner fra andre kommuner, hvor også utfallet av tidligere konkurranser er kjent. Resultatet, er at det er nesten umulig for nye aktører å etablere seg i det kommunale markedet. Konsekvensen for kommunene er at markedets kapasitet til innovasjon reduseres til å bli en konkurranse mellom de etablerte aktørene om å levere eksisterende løsninger til lavest mulig pris – og innenfor budsjettrammen som var satt av politikerne som en mer sentral prioritering, enn hvilke gevinster bedre teknologiske løsninger kan bidra til å utløse.
Skal kommunene lykkes med mulighetene, må politikerne på banen og sørge for å legge penger på bordet, slik at vi til neste år kan begynne å se en forbedring i våre kommunale digitale tjenester.
La oss håpe at årets valgkamp kan handle mer om hvordan politikerne er de som prioriterer hva kommuner skal investere i, slik at kostnadsnivået og den menneskelige innsatsen som skal til for å opprettholde og forbedre våre kommunale tjenester, kommer høyere på dagsordenen.
Datadeling må belønnes om vi skal lykkes med digitaliseringsstrategien
