Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) la nylig frem regjeringens digitaliseringsstrategi for 2024–2030. Strategien setter en ambisiøs kurs for å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. For å lykkes med dette, må vi fokusere på konkrete tiltak som sikrer at strategien blir mer enn bare ord på papir.
Datadeling kan redde liv
Før kunne det gå opp til et år før forskerne fikk svar på om de kunne bruke de relevante dataene til for eksempel kreftforskning. Ved hjelp av helsedataplattform-prosjektet, som vi har jobbet med, ble søknadstiden forkortet med flere måneder. Det kan potensielt redde liv. Derfor er det så viktig å fasilitere for å dele data.
Norsk offentlig sektor samhandler mer enn noen gang før, både på tvers av offentlige virksomheter og med innbyggerne. Det offentlige forvalter mye informasjon om individene som utgjør Norge og annen verdifull data og statistikk. Med denne omfattende tilgangen skulle man tro at tjenester på tvers av offentlige institusjoner fungerte sømløst sammen. Og at all offentlig administrert informasjon, om det er data om helse, arbeid, utdanning eller annet, var tilgjengelig for deling, slik at vi som innbyggere og arbeidsliv kunne få bedre tjenester. Eller at slike data kunne benyttes til å skape innovasjon og utvikling av nye tjenester både i privat og offentlig sektor. Slik er det ikke.
Digitaliseringsstrategien 2030: Det grønne skiftet og datasentre bør være første prioritet
Belønn dem som bidrar
Kommuner, helseinstitusjoner, kredittinstitusjoner og skattemyndighetene oppbevarer i dag informasjon om deg i ulike systemer til ulik bruk. Vekselvis deles denne informasjonen, men det er ikke konsekvent.
Det er på høy tid at vi får et lovverk som forenkler datadeling i offentlig sektor. Enda viktigere er det å belønne dem som deler data med andre, for å skape en kultur for gjenbruk og innovasjon. Vi har alle teknologiene og metodene for å kunne dele trygt og effektivt mellom virksomheter, men det krever ekstra ressurser for å tilrettelegge for deling. Vi utfordrer derfor regjeringen til å finne gode insentiver.
Seks tiltak for å lykkes
Vi mener regjeringen bør inkludere disse seks punktene i den nye digitaliseringsstrategien:
-
Strømlinjeforming av lovverk for datadeling: Dagens lovverk bør ettergås for å gjøre det enklere å dele data.
-
Bevisst bruk av stimuli for å insentivere datadeling: God, sikker bruk av data bør belønnes. Datadeling bør være lønnsomt for det offentlige.
-
Etablering av tydeligere krav til struktur og kvalitet på metadata: Regjeringen bør sette tydelige rammer som sikrer etablering av felles standarder og retningslinjer for hvordan man skal strukturere data på tvers av kilder.
-
Styrking og økt bruk av Fellesportalen for offentlige API-er: Fellesportalen er etablert (data.norge.no) og kan effektivisere gjenbruk og integrasjon av data, noe som igjen vil øke innovasjonstakten i samfunnet. Regjeringen bør være tydelig på hvilke tiltak som bør settes i gang for å få fart på portalen.
-
Markedsplass for digitale tjenester i kommunal sektor: En «kommunal appstore» hvor gode løsninger deles og gjøres tilgjengelige kan være et interessant tiltak. Dette vil belønne innovative løsninger, hindre dobbeltarbeid og kan motivere til større samarbeid og samhandling mellom kommunene.
-
Fellestjenester for drift av applikasjoner: En digitaliseringsstrategi bør reflektere over rollen fellestjenester er tiltenkt i digitaliseringen av Norge fremover.
En felles struktur for metadata
For at dette skal virke godt i praksis, er vi avhengige av en tydeligere offentlig struktur på metadata: en felles enighet om hvor og hvordan. Dette kan styrkes gjennom offentlige retningslinjer og krav for alle som benytter seg av den felles digitale sfæren. På sikt vil dette begrense behovet for tilpasning.
Tung vil skru opp farten på sårbarhetsanalysene av telenettene
