Dette bør offentlig sektor tenke på når den tar i bruk kunstig intelligens

I Skatteetaten er vi teknologioptimister: Kunstig intelligens (KI) er et verktøy med stort potensial til å forbedre og effektivisere oppgaveløsingen. Men hva skal egentlig til for at 80 prosent av offentlig sektor skal ta det i bruk, slik digitaliseringsminister Karianne Tung skriver i Aftenposten 14 mai?      

Kunstig intelligens er ikke nytt for Skatteetaten – vi har brukt maskinlæring lenge. Hver og en av oss møter dette blant annet i skattemeldingen. En sentral problemstilling vi har hatt med oss hele veien, er: Hvordan bruke KI innovativt og samtidig forsvarlig, slik at vi bevarer tilliten?

Svaret ligger blant annet i god dataforvaltning. Det vil si det å håndtere, strukturere, lagre, spore, gjenbruke og beskytte data.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Statens vegvesen satser stort: Nytt IT-miljø vokser frem i Bergen

Dataforvaltning

God dataforvaltning er avgjørende for å kunne levere på samfunnsoppdraget til Skatteetaten. Vi henter inn millioner av opplysninger til skattemeldingen hvert år, og over 5000 samfunnsaktører bruker opplysninger fra oss i sin oppgaveløsing.  

Mer bruk av KI stiller høyere krav til dataforvaltning. Datamengden øker, men vi skal fortsatt ha oversikt og kontroll på bruken. Mer data gir større muligheter til å anvende KI på nye områder, men bare med de rette dataene med riktig kvalitet. Og databruken skal fortsatt være trygg og lovlig.

Vi har fått stor verdi fra å benytte KI-modeller til å vurdere dine fradrag i skattemeldingen. Modellene ville ikke gitt gode og pålitelige resultater uten det grundige arbeidet med grunnlagsdataene i forkant – som også er data vi som brukere kjenner oss igjen i, data som har relevans.

I Skatteetaten er vi altså godt i gang, selv om det alltid vil være områder vi må jobbe mer med for å kunne utforske og utnytte det handlingsrommet vi har.  

Les også

Får kvart million av Skatteetaten for å løse arkiv-floke

Våre viktigste erfaringer

1. Bygg et sterkt fagmiljø som jobber målrettet og systematisk med data
   Det innebærer å rekruttere og utvikle medarbeidere innen fagfelt som dataforvaltning, juss, informasjonsarkitektur og informasjonssikkerhet. Det er helt sentralt også for å kunne vurdere ny bruk av data grundig. I Skatteetaten har vi valgt å samle spisskompetansen på det å hente inn, håndtere, styre og dele data i én divisjon. Dette er kompetanse du kan bygge uavhengig av om virksomheten er stor eller liten. 
2. Gjør data lett å finne, forstå og bruke
   Sørg for at data er dokumentert og beskrevet på standardiserte måter, slik at de som skal bruke dataene, kan vurdere hva dataene bør og ikke bør brukes til – og slik at databruken er trygg og transparent. For å få til dette i Skatteetaten, jobber vi med data som en ressurs, med egne rammeverk, roller, rutiner og arbeidsprosesser. 
3. Jobb med datakvaliteten
   Jobb målrettet med å øke datakvaliteten slik at du har så oppdaterte, fullstendige og relevante data som mulig for oppgaven som skal løses. Dette er noe som må gjøres i samarbeid med omgivelsene og aktørene som leverer informasjonen. 

IKT Norge meldte nylig at Norge taper KI- kappløpet i Norden. Til alle med KI-ambisjoner: Ha like høye ambisjoner for dataforvaltningen. 

Les også

Digitalisering: Mer styring fra toppen er feil svar