Digitaliseringsveien mot 2030 stakes nå ut i ulike fora, blant annet i regi av NHO. Gjennom Digitalt krafttak gjør NHO en glimrende jobb for å skape dialog mellom næringslivet og digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. På KI-forum 22. oktober utpekte offentlige organisasjoner og ulike teknologiselskaper de viktigste prioriteringsområdene for bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor: økt IKT-kompetansebygging og sikker datadeling.
Energiomstilling og effektivisering
Med bakgrunn i situasjonen som Norge og Europa befinner seg i nå, mener vi at KI vil ha en fremtredende rolle i å sikre en raskere energiomstilling med økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Vi strever med å nå våre klimamål. Kraftunderskudd og økende energipriser er en overhengende fare. Hele Europas økonomi stagnerer i forhold til andre kontinenter på grunn av høye energipriser og en for statisk teknologisk utvikling. KI blir i Draghi-rapporten til EU-toppledelsen og i Norges digitaliseringsstrategi utpekt som en game-changer for Europas bærekraftige vekst i årene som kommer.
På sikt vil KI akselerere energiomstillingen, mener DNV. Teknologien finnes allerede i dag og er i rask utvikling. Den muliggjør aggregering og analyse av stordata fra digitaliserte anlegg i bygg, industri, kraftnett og datasentre – i sanntid. Den hjelper oss å ta viktige beslutninger for å redusere energiforbruk. Med en tverrfaglig tilnærming kan KI kombinert med andre teknologier for energieffektivisering gi bygg som har fem ganger lavere karbonavtrykk enn tradisjonelle bygg.
KI kan også lettere integrere nye fornybare energikilder og benyttes til å avlaste og stabilisere strømnettet – med gevinster som før var helt utenkelige.
Utviklingen av KI for energieffektivisering og avkarbonisering kan skje raskere gjennom økt deling av energidata på tvers av virksomheter og ved økt integrasjon av energi- og prosessdata.
En integrert del av samfunnets energisystem
La oss ikke ta kunstig intelligens for gitt. KI kan utvikles og brukes hvis vi har en sikker og energieffektiv digitalinfrastruktur. Datalagring/-deling og KI leveres av datasentre. Det bør være et prioritert satsningsområde og regnes som en kritisk del av norsk infrastruktur. Derfor mener vi det er viktig å definere hvilken type datasentre vi skal utvikle i Norge for å ta vare på våre mest kritiske data.
Datasentre tar i bruk ny teknologi som gjør dem bedre integrert i samfunnets energisystem. Infrastrukturen deres vil være mer energieffektiv og cybersikker ved hjelp av KI-styrt integrering av datasenter-styringssystemer i samspill med energistyrings- og byggautomasjon-systemer. KI-datasentre tar i bruk moderne væskebaserte kjøleteknologier som muliggjør en mer effektiv gjenbruk av restvarme.
Modularitet som et prinsipp vil tillate raske utvidelser og unngå dyre overhalinger. Og det er essensielt å ha en strategisk tilnærming til sirkulæritet med mål om å forlenge og forbedre bruk og gjenbruk av utstyr, slik enkelte fremoverlente datasentre i Europa allerede gjør.
Regjeringen bør i datasenterstrategien 2025 med fordel definere rammene og stille krav til en lønnsom integrasjon av datasentre i miljøer hvor returvarmen deres kan gjenbrukes til samfunnsnyttige formål, som fjernvarme, oppvarming av vann til akvakultur, matproduksjon og lignende.
Insentiver og idemyldring
Vi håper at regjeringen fremover vil incentivere investeringer i digitalisering og jobb med datainnsamling og deling, helst med konsekvent bruk av KI og kvantedatabehandling til cyberforsvar.
Ulike departementer bør samarbeide for å stille krav gjennom endring av regulatoriske rammer og sørge for en mer forutsigbar skattepolitikk, som fremmer investeringer i grønn teknologi.
Parallelt og koordinert med KI-møtene i regi av NHO/Digitalt krafttak, foreslår vi at deltakervirksomhetene jobber i tverrfaglige grupper hvor forskningsinstitusjoner, offentlige og private aktører utveksler kompetanse og forbereder seg, for så å legge frem egne konklusjoner i NHOs KI-fora.
Sist, men ikke minst, anbefaler vi også at teknologiselskapene – for et best mulig resultat – blir inkludert i byggeprosesser fra planleggings- og prosjekteringsfasen, slik at de kan bidra med sin kompetanse fra dag én.
