De siste ukene har vi i Samsung reist landet rundt og arrangert gratis digitale motivasjonskurs for eldre. Behovet, men også nysgjerrigheten og interessen, har vært tydelig å se.
Digitalisering er både en nødvendighet og en mulighet. Det gir oss verktøyene vi trenger for å styrke demokratiet, forbedre velferden og drive frem nye løsninger. EU har gått så langt som å omtale digital deltakelse som en forutsetning for demokratisk deltakelse i sin deklarasjon om digitale prinsipper og rettigheter.
Derfor står vi overfor en utfordring som ikke bare handler om teknologi, men om rettferdighet og samfunnsintegrasjon, når 11 prosent av befolkningen mangler grunnleggende digitale ferdigheter.
Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien har som mål at 95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter innen 2030. Dette er et ambisiøst og riktig mål. Men for at vi skal lykkes, må vi rette oppmerksomheten mot de gruppene som sliter mest, og det haster.
Eldre rammes hardest
Eldre over 60 år og personer utenfor jobb eller utdanning er blant dem som sliter mest i det digitale samfunnet. Dette skyldes ofte mangel på tilgang, tilpasset opplæring eller rett og slett frykten for å mislykkes. Mange ønsker å lære, men møter barrierer som avansert teknologi, dårlig opplæring eller feil valg av utstyr. Når teknologien ikke oppleves som brukervennlig, reduseres motivasjonen til å lære – og enda flere faller utenfor.
Innen 2040 vil hver tiende nordmann være over 80 år, sier tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en betydelig del av befolkningen, som må inkluderes i den digitale utviklingen.
Hvis vi ønsker at eldre skal ha en trygg og meningsfull alderdom, må de oppleve at teknologien er en ressurs, ikke en barriere. Digital trygghet bør være en del av fremtidens eldreomsorg, på linje med fysisk og sosial trygghet.
Teknologien må møte brukernes behov
Det er lett å bli begeistret over nyvinninger som kunstig intelligens og avanserte funksjoner, men vi må huske at for mange nordmenn er disse begrepene langt utenfor deres horisont. Mens vi utforsker fremtidens teknologi, må vi også tilpasse løsninger som gjør hverdagen enklere for dem som trenger det mest. Her har vi som utvikler ny teknologi, et ansvar.
For eksempel trenger ikke en person med lav digital kompetanse den nyeste smarttelefonen med avanserte funksjoner og uendelige apper. En enklere telefon, som dekker grunnleggende behov som kommunikasjon, nettbank og helsetjenester, kan være tilstrekkelig. Det viktigste er å gi dem opplevelsen av mestring, slik at teknologien blir en støtte i hverdagen – ikke en kilde til frustrasjon.
Dette er en skjebneuke for KI i Norge
Mange eldre kan mer enn de tror
For mange eldre kan mer enn de tror. Det handler mye om å trygge dem på at de er på rett vei og om å senke terskelen for å tørre å prøve og feile. Det har vært utrolig givende å se så mange gå fra motivasjonskursene våre med økt selvtillit og en opplevelse av at teknologi ikke bare er skummelt og vanskelig, men faktisk kan ha en naturlig plass i hverdagen.
Norge kan ikke bli verdens mest digitaliserte land uten at alle er med. Derfor må vi investere i tilpasset opplæring, brukervennlig teknologi og initiativer som løfter dem som har lavest digital kompetanse. Dette er ikke bare en sosial nødvendighet, men også en demokratisk forpliktelse.
Derfor er det godt å se at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har foreslått fem millioner til digital inkludering av eldre. Men er dette godt nok for 660.000 digitale utenforstående? Trolig må både myndigheter og teknologiselskaper ta mer ansvar for å løse problemet.
Vi må sørge for at hver nordmann – uansett alder eller bakgrunn – er komfortabel nok i digitale rom til å kunne delta sosialt, få tilgang til nødvendige tjenester og leve et godt liv.
Når vi inkluderer de mest sårbare i den digitale revolusjonen, bygger vi ikke bare et teknologisk samfunn, men et samfunn basert på likeverd og respekt.
Hacker-sikring i offentlige anskaffelser: Cybersikkerhet må bli standard
