I sommer kastet Hege Svendsen fra Den norske dataforening lys på det digitale klimaavtrykket. Etterlengtet spalteplass om det store digitale klimaavtrykket ble brukt til å oppfordre forbrukere til å slette unødvendige feriebilder og filer. Slik sparer vi serverplass og dermed reduserer energiforbruket til våre digitale tjenester.
Vi kronikkforfattere stiller oss bak forslaget om reduserte feriealbum i skytjenester, samtidig synes vi det er rimeligere, riktigere og på tide at de som utvikler og designer digitale tjenester, tar ansvaret for å redusere det digitale klimaavtrykket. Det er på tide å lage en grønn standard for digitale tjenester.
Våg å åpne Pandoras eske
Den raske utviklingen av effektiv IKT-teknologi har gjort det mulig å lage vakre, animerte og interaktive – men også tunge og energikrevende – nettsider. Teknologien er rask og robust nok til å håndtere belastningen av animasjoner og kule farger, men jo flere høyoppløselige, animerte og interaktive nettsider, apper, serier og filmer vi lager, jo mer energi og lagringsplass trengs.
%2520graf-2.jpg)
Mengden av energi, nedkjøling av servere og produksjon av ny teknologi er ressurskrevende. Det er på tide at vi opplyses og opplyser mer om dette. Samtidig, istedenfor å legge ansvaret på forbrukerne, synes vi at vi må ha en bransjestandard for bærekraftige – mer «grønne» – tjenester. Pandoras eske må åpnes, og tiltak må gjøres.
Kunnskapshullet
Generelt er det lite kunnskap om det store digitale klimaavtrykket. En studie viser at IKT-sektoren står for mellom 1,8 og 2,8 prosent av det globale klimaavtrykket. Dette tilsvarer utslippene fra flyindustrien, som står for rundt 2 prosent av det globale klimaavtrykket. Tross dette er det få som gir internett og teknologiens miljøpåvirkning oppmerksomhet.
Anslagsvis 70 prosent av det totale klimaavtrykket i IKT-sektoren kommer fra bruk. 5,16 milliarder internettbrukere verden over bruker i gjennomsnitt over seks og en halv time på nettet daglig. Vi står overfor en massiv utfordring dersom vi skal redusere det digitale klimaavtrykket, redusere forbrukerens bruk av lagringsplass og samtidig digitalisere samfunnet.
I en studie gjort av Sivert Gullberg Hansen med flere ble det gjennomført intervjuer med utviklere og IKT-designere. Studien viste at manglende kunnskap er en sentral barriere for bærekraftige nettsider. Når ekspertene selv mangler kunnskap, kan vi da forvente at gjennomsnittsbrukeren skal aksjonere for redusert digitalt klimaavtrykk?
Hva vi bruker lagringsplassen til, har betydning
Redusert energiforbruk – med merverdi
Bærekraftig design og utvikling av nettsider vil kunne redusere sektorens klimaavtrykk betydelig. Farger, fonter, kodespråk, skylagring, bilder og videoer påvirker energiforbruket til en nettside. Jo mer ressurser en applikasjon krever, jo mer energi går med til å laste inn og vedlikeholde den.
Ved å ta hensyn til energiforbruk i utviklingen av IKT-løsninger, kan man redusere klimaavtrykket betydelig. Systemvennlige fonter, komprimerte bilder, energisparende fargepaletter og korte brukerreiser gjør nettsider både mer brukervennlige og energieffektive. Som bonus vet vi at resultatet av «digital bærekraft» er nettsider som både er mer brukervennlig og tilgjengelige, samtidig som de er miljøvennlige.
Standardiser!
Det er på høy tid at vi etablerer en grønn standard innenfor den digitale sektoren. Akkurat som da WCAG-prinsippene ble obligatoriske i Norge og flere selskaper måtte ansette rådgivere for universell utforming, bør det samme skje for bærekraftig praksis. På samme måte som det stilles grønne krav til oljeindustrien og fiskerinæringen, bør den digitale bransjen ha en grønn standard. Det fordrer at noen setter, fremmer og får politisk gjennomslag for en standard.
Samtidig må universitetene undervise kommende teknologer om energikrevende og energibesparende teknologi. Å ansette en rådgiver innen digital bærekraft vil være en effektiv løsning for selskaper som ønsker å bli mer miljøbevisste. Vi er avhengige av å redusere klimaavtrykket vårt, og det digitale Norge må ta sitt ansvar. Det må retningslinjer på plass for å opprettholde grønn utvikling på alles digitale flater.
Endelig Framework-bærbar i Norden – bare ikke i Norge
