EU har nylig godkjent en ny lov om kunstig intelligens, som markerer starten på en ny tid for teknologisk regulering for Europa, og for Norge. Selv om loven er godkjent, vil det ta tid før den er fullt implementert. Dette gir oss en unik mulighet til å tilpasse våre nasjonale strategier for kunstig intelligens (KI), og få på plass strategiske satsinger som utnytter Norges unike styrker.
Det er nemlig ikke riktig at Norge er en KI-sinke. Vi har over flere år samarbeidet og snakket med ulike bedrifter, forskningsinstitutter og offentlige etater over hele landet, og det er tydelig for oss at Norge allerede utmerker seg innen KI. Overalt ser vi prosjekter springe fram. Prosjekter som følger høye etiske standarder, er basert på sterke demokratiske verdier, og viser en avansert bruk av teknologi.
Dette kommer av at Norge allerede har en kombinasjon av tradisjon og lovgivning som skiller oss fra mange andre land. Mens EUs regelverk er på vei, er våre eksisterende regler teknologinøytrale og dekker mange av bekymringene som blir tatt opp. Vi har sterke tradisjoner for databeskyttelse og teknologireglering, tilgang til store mengder høykvalitetsdata og en digitalisert offentlig sektor og samfunn.
Likevel er det slik at også Norge står ved et veiskille, og valgene vi tar i dag kan forme morgendagens samfunn. Vi mener at Norge har et ansvar i utviklingen av ansvarlig KI, og presenterer tre tiltak for å styrke vår posisjon og møte den kommende EU-loven. Men først er det viktig å se til historien, og hva den har lært oss om regulering av teknologiske framskritt, og å forstå hva det egentlig er vi regulerer.
Historien har lært oss om balanse mellom regulering og frihet
Teknologiske fremskritt har alltid skapt både entusiasme og bekymring. Gutenbergs trykkpresse revolusjonerte kunnskapsspredningen, og den industrielle revolusjonen førte til uheldige arbeidsforhold og miljøskader. Overregulering har også hindret innovasjon og økonomisk vekst.
Fremveksten av internett og digitale teknologier har skapt nye utfordringer for personvern og demokratiske prosesser. Personvernforordningen (GDPR) i Europa er et eksempel på en regulering som har hatt stor innflytelse på hvordan selskaper håndterer data. Til tross for at regelverket var et resultat av en treg reaksjon på internett og sosiale mediers negative effekter, som blant annet har rammet barn og unges psykiske helse.
Vi skal sikre personvernet i all digitalisering
Vi må forstå hva vi regulerer og hvorfor
Er det den grådigheten til store teknologiselskaper vi ønsker å begrense, eller er det selve teknologien som kan være potensielt farlig? Teknologiselskapene selv fremstiller ofte KI som en allmektig løsning, selv om den fortsatt er i en tidlig og ufullkommen fase.
Vi må skille mellom regulering av selskapenes atferd og regulering av teknologien i seg selv. Regulering av selskaper fokuserer på etikk, personvern, datahåndtering og maktmisbruk. Regulering av teknologi handler om sikkerhet, pålitelighet og samspillet mellom KI, mennesker og samfunnet.
Norge har et ansvar i utviklingen av ansvarlig KI
Vi er forpliktet til å overholde personvern og utvikle teknologi på en etisk måte. Vår innsats kan bidra til en global forståelse av hvordan man balanserer selskapenes makt og ambisjoner med en trygg og forsvarlig utvikling av KI.
For å få til dette, må vi handle nå. Akademia, industrien og politikere må samarbeide for å sikre en gunstig utvikling. Vi må bygge videre på våre styrker og lage reguleringer som beskytter oss mot uønskede påvirkninger. Samtidig som utviklingen holdes så åpen som mulig.
Vår tilnærming til teknologi, som balanserer innovasjon med ansvar, kan forme en fremtid der KI fungerer til fordel for samfunnet. For å realisere dette potensialet, må vi ta konkrete steg for å utnytte våre styrker.
Norge vil sannsynligvis følge de europeiske reglene for KI, men vi kan også gjøre egne tiltak for å styrke vår posisjon. Vi foreslår tre målrettede satsinger som kan gjøre en tidlig forskjell:
- Nasjonalt datalager - Opprette et nasjonalt datalager som gir sikker og enkel tilgang til høyverdige datasett, med strenge retningslinjer for databeskyttelse og etisk bruk.
- Robust infrastruktur - Investere i infrastruktur som muliggjør rask trening, tilpasning og testing av KI-modeller. Dette vil fremskynde implementeringen av nyttige KI-løsninger.
- Evalueringsrammeverk - Utvikle en klar prosess for å evaluere KI-modeller basert på våre tekniske og etiske standarder og samfunnsverdier. Dette vil sikre at KI-systemer samsvarer med våre behov.
Ved å fokusere på disse satsingene, posisjonerer vi oss for å møte kommende EU-reguleringer. Samtidig tar vi et standpunkt i utviklingen av ansvarlige KI-systemer og modeller, både nasjonalt og globalt.
Vi vil være i stand til å raskt vurdere og bruke de KI-løsningene som fungerer best for oss, uten å bli fanget i en endeløs konkurranse om ren modellkraft med større nasjoner.
Mens vi forbereder oss på å implementere EU-reguleringer, er det gjennom strategiske satsinger at Norge virkelig kan lede veien mot en KI-fremtid som er sikker, inkluderende, og til fordel for hele samfunnet.
OpenAI o1: Imponerende, men ikke banebrytende
