Kompetansemangelen innen IT er ikke bare et problem for bedrifter – det er også en nasjonal utfordring. For at Norge skal beholde sin posisjon som en ledende teknologinasjon og møte fremtidens digitale behov, må spesielt IT-bransjen samles og samarbeide for å fremme en bærekraftig kompetansetilførsel. Dette krever at vi tar ansvar og jobber tett med utdanningssektoren og politiske beslutningstakere for å skape de best mulige vilkårene for fremtidens talenter.
Det at etterspørselen etter teknisk kompetanse overgår tilbudet, er ingen nyhet. Flere undersøkelser, både i Norge og i våre naboland, viser at kompetansemangel er et voksende hinder for bedrifters vekst og konkurransekraft.
Et paradoks
Dette bevises også i Abelias omstillingsbarometer 2024 – der Norge scorer lavt på tilgang til teknologisk spisskompetanse. Et paradoks, for vi ligger på topp på digitalisering av offentlige tjenester – og faktisk helt i toppsjiktet når det kommer til digitale ferdigheter i befolkningen.
Norsk næringsliv henger stadig lengre bak når det gjelder å ta i bruk teknologi. Dette betyr at det fremover blir kritisk for bransjen å utvikle langsiktige strategier, ikke bare for å tiltrekke, men også for å beholde den teknologiske kompetansen vi allerede har, og som fremtiden krever.
IT-bransjen må ta et samlet grep om disse utfordringene, og i tillegg møte de endrede kravene fra de vi ønsker å rekruttere.
Digitalt utenforskap er en utfordring vi må ta på alvor
Her er fem grep som kan blir avgjørende:
- Tilpass arbeidsmiljøet
For mange unge IT-talenter er arbeidsmiljø og kultur minst like viktig som konkurransedyktig lønn. De søker arbeidsplasser som er fleksible og innovative, og som legger vekt på helse og bærekraft. For å tiltrekke og beholde disse medarbeiderne må man tilby miljøer der ansatte kan vokse, trives og føle seg delaktige. Arbeidsmiljøer som fremmer samarbeid, balanse mellom jobb og fritid og profesjonell utvikling, vil være avgjørende for å møte forventningene til en ny generasjon teknologer. - Invester i kontinuerlig kompetanseutvikling
Teknologien utvikler seg raskt, og for å henge med må dagens arbeidstakere jevnlig oppdatere sine ferdigheter. Å skape interne programmer for videreutdanning og omskolering kan bidra til å fylle gapene innen spesifikke teknologiske områder. Dette er viktig, ikke bare for å sikre at medarbeiderne har riktig kompetanse til å utføre arbeidet sitt, men også for deres personlige vekst. Selskaper må investere i kompetanseheving innen områder som kunstig intelligens, dataanalyse og IT-sikkerhet for å dekke dagens behov og møte fremtidens krav. - Styrk samarbeidet mellom næringsliv og utdanningssektor
Kompetanseutvikling må tilpasses raskere til arbeidsmarkedets behov. Gjennom partnerskap i næringsliv og utdanningsinstitusjoner kan flere få riktig kompetanse allerede fra starten. Samarbeid mellom forskning og industri er avgjørende for å styrke innovasjon i Norge. Initiativer som kombinerer akademiske studier med praksisplasser, gir studenter mulighet til å utvikle relevante ferdigheter og bygge verdifulle nettverk. Samtidig kan bedrifter påvirke utdanningene for bedre å møte fremtidige rekrutteringsbehov. - Forbedre vilkårene for internasjonal talentrekruttering
Den globale konkurransen om IT-talenter krever at Norge styrker sin attraktivitet internasjonalt. Mange land har allerede forenklet prosessene for å tiltrekke seg talenter fra utlandet, og Norge må følge etter. Enklere visumprosesser, smidigere integrasjon og flere engelskspråklige utdanningsmuligheter er noen viktige skritt for å tiltrekke utenlandske IT-spesialister. Norge må være et land hvor internasjonale talenter føler seg velkommen og kan bidra med sin kompetanse til vår utvikling, samtidig som det legges til rette for kunnskapsutveksling mellom ulike regioner og land. - Satse på bærekraftig KI og etikk
Kunstig intelligens (KI) er en av de raskest voksende områdene innen IT, og mangelen på kompetanse innen KI og dataanalyse er kritisk. Fremtidens talenter forventer at arbeidsgivere har klare KI-strategier. Det er derfor viktig å sikre alt fra etikk og ansvarlighet til energieffektivitet og bærekraft i strategien. Med tanke på de potensielle risikoene knyttet til KI, særlig innen automatisering, må vi øke kompetansen for å utvikle og vedlikeholde robuste systemer som styrker samfunnet vårt.
Handler vi nå, kan vi skape en bransje som tiltrekker seg de beste talentene og i tillegg driver innovasjonen, som vårt samfunn så desperat trenger, fremover. Hvis ikke, vil problemene hope seg opp ytterligere.
Dette er en skjebneuke for KI i Norge
