KUNSTIG INTELLIGENS

Norge er langt ifra verdens mest digitaliserte land – og avstanden øker

Under en fjerdedel av norske kontoransatte bruker kunstig intelligens regelmessig i jobben, mens over halvparten av deres europeiske kolleger gjør det samme. Dette berører Norges økonomiske fremtid.

Norske arbeidstakere ligger etter kolleger i andre land i bruken av kunstig intelligens, ifølge Boston Consulting Groups internasjonale undersøkelse. Det forteller selskapets leder for teknologiutvikling i Norden,  Alexander Gray.
Norske arbeidstakere ligger etter kolleger i andre land i bruken av kunstig intelligens, ifølge Boston Consulting Groups internasjonale undersøkelse. Det forteller selskapets leder for teknologiutvikling i Norden, Alexander Gray. Foto: Privat
Alexander Gray, partner i Boston Consulting Group
17. jan. 2025 - 12:03

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Det er liten tvil om at kunstig intelligens (KI) representerer den neste teknologiske revolusjonen, med potensial til å forme fremtidens vinnere blant selskaper, arbeidstakere og nasjoner.

Verktøy som Chat GPT og Copilot endrer allerede måten vi arbeider, lærer og skaper på, med muligheter for økt produktivitet, nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Norge henger etter

Ferske tall fra Boston Consulting Group viser at Norge henger etter: Bare 24 prosent av norske arbeidstakere bruker generativ KI ukentlig, sammenlignet med 54 prosent i Europa.

Norske brukere sparer også bare 2,7 timer i uken ved hjelp av KI, mens europeiske kolleger sparer over 5 timer. Dette er bare småplukk sammenliknet med produktivitetsøkningen vi forventer fra KI fremover, men denne differansen mellom norske og internasjonale arbeidere gir et noe dystert frempek på en teknologimulighet vi ikke griper.

Ifølge World Economic Forums Future of Jobs Report 2025 planlegger halvparten av arbeidsgiverne å omstille virksomheten sin som følge av KI, mens to tredjedeler vil rekruttere talenter med spesifikke KI-ferdigheter. Samtidig forventer 40 prosent å redusere arbeidsstyrken i områder hvor KI kan automatisere oppgaver. Dette understreker både mulighetene og utfordringene Norge står overfor.

Dette handler ikke bare om teknologi – det berører Norges økonomiske fremtid. I en tid preget av kapitalflukt, svekket konkurranseevne, en oljealder på hell og debatt om offentlig pengebruk har vi ikke råd til å falle bakpå på enda en front.´

Bedriftene må lede an

Norske bedrifter kan ikke vente på at myndighetene skal vise vei. Likevel rapporterer kun 34 prosent av bedriftslederne at de aktivt integrerer generativ KI i sine kjerneprosesser – et tall som står i skarp kontrast til våre europeiske konkurrenter.

Våre analyser viser at selskaper som implementerer generativ KI riktig, opplever produktivitetsgevinster på 7 prosent eller mer. For å utnytte dette potensialet må bedrifter:

  • Investere i opplæring: Ansatte med målrettet KI-trening sparer 2,6 ganger mer tid enn de uten, noe som frigjør ressurser til verdiskapende oppgaver.
  • Bruke generativ KI strategisk: KI må ikke bare være et effektiviseringsverktøy, men en motor for innovasjon. Dette krever redesign av prosesser og en ny tilnærming til roller og arbeidsmetoder.
  • Rekruttere annerledes: Generativ KI utvider talentbasen ved å gjøre det mulig for ikke-tekniske ansatte å utføre spesialiserte oppgaver, noe som gir mulighet til å revurdere hvilke ferdigheter som trengs for ulike roller.

Regjeringen må spille sin rolle

Norge har tidligere brukt politiske virkemidler for å fremme innovasjon – fra oljeindustrien til digitalisering. Nå trengs en tilsvarende innsats for KI.

Vi anbefaler at myndighetene:

  • Gir insentiver for bedrifter til å investere i KI-opplæring og teknologi.
  • Finansierer KI-forskning innen strategiske sektorer som energi, helse og maritim næring – med en mer målrettet tilnærming enn i dag.
  • Reformerer utdanningssystemet for å forberede neste generasjon på en KI-drevet fremtid, med økt fokus på teknologiforståelse og problemløsning. 

For arbeidstakere representerer generativ KI både en utfordring og en mulighet. Teknologien kan bidra til at flere tilegner seg nye ferdigheter og tar på seg mer komplekse oppgaver.

Samtidig viser vår studie at 69 prosent av norske ansatte ikke er villige til å lære nye ferdigheter uten støtte fra arbeidsgiver. Dette er en barriere vi må bryte ned gjennom samarbeid mellom arbeidsgivere og myndigheter.

Norge må handle nå

Det globale KI-kappløpet er i gang, og Norge ligger langt fra i tet. Regjeringens nye nasjonale digitaliseringsstrategi har som mål at «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land». Én ting er sikkert: Vi kan ikke nå dette målet uten å ta igjen forspranget innen KI.

Konsekvensene av passivitet er alvorlige: Tapte arbeidsplasser, lavere produktivitet og svekket økonomi. Men mulighetene er også store. Dersom vi handler nå – med modige beslutninger og målrettede investeringer – kan Norge bli en leder i den globale KI-revolusjonen. Å ta i bruk produktivitetsfremmende verktøy bør være et av de enklere grepene i dette.

Ondsinnede aktører har så smått begynt å bruke KI til skadevareutvikling, har HP funnet.
Les også

HP med urovekkende funn

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.