Kunstig intelligens (KI) og hva generativ KI kunne få til, var på alles lepper i året som gikk. I året som har begynt, vil arbeidet med å realisere KIs potensial for næringslivet forhåpentligvis ta mer plass.
Det kan koste å realisere KIs potensial, men næringslivets bruk av KI bør ses som mer enn bare en kostnad: Det kan også representere en investering i forskning og utvikling (FoU), og det bør være en del av virksomhetens FoU-strategi. Det bidrar til å synliggjøre at KI bidrar til bedriftens vekst og innovasjon, og det kan gi grunnlag for støtte til prosjekter.
Underkommunisert rolle
Hva som kan anses som FoU, favner vidt – fra grunnforskning til industriell skalering av teknologiske løsninger. En god FoU-strategi bør være bevisst rammeverket for prosjektet. Dette skal adressere en rekke ting, som intellektuelle eiendomsretter til resultater – og finansiering. Utformingen av prosjektet kan ha betydning for muligheten til å få offentlig støtte, for eksempel fra EU, Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller regionale fond.
KI i FoU-sammenheng er en del av informasjons- og kommunikasjonsteknologi-sfæren (IKT). I Norge representerer IKT det største området for FoU, med omtrent en tredjedel av de totale årlige FoU-ressursene i Norge – cirka 26 milliarder kroner. Trass i denne massive innsatsen synes rollen IKT spiller i FoU, å være noe underkommunisert. Det kan skyldes at IKT ofte ses på som et redskap for forskning innen andre disipliner.
Dette kan være i endring med den siste tidens økte søkelys på KI, både i Norge og i verden. EU har satset tungt på å gjøre Europa klar for en digital tidsalder. Det har ført med seg omfattende regelverk, som digitaltjenestedirektivet, og AI Act, som det nylig er nådd politisk enighet om. KI er sentralt i en digital fremtid, og AI Act fremhever viktigheten av videre forskning på KI i samfunnet og næringslivet.
Debatt: Kunstige ambisjoner om kunstig intelligens
Mer enn 500 KI-prosjekter
Her i Norge har regjeringen lovet ny giv i satsing på KI med minst én milliard kroner over de neste fem årene. Dette understreker at KI vil være sentralt for Norges fremtidige økonomiske vekst og innovasjonsevne, og kanskje vil KI føre til endringer i synet på IKT i FoU- prosjekter. Det er isolert sett bra, men det er rom for forbedringer.
Det er næringslivet som står for den største delen av utførelsen av FoU i Norge, også innen IKT. Offentlige midler for IKT så har langt utgjort en mindre del – markant lavere enn for andre temaområder. Samtidig har IKT blitt den største sektoren innenfor Norges skattefradragsordning for bedrifter med FoU-prosjekter, og ordningen er høyst relevant for mange KI-prosjekter. De siste årene har mer enn 500 prosjekter med KI søkt støtte under ordningen.
Det er altså flere muligheter for offentlig støtte til FoU som involverer KI. Dette avhenger av flere faktorer, som prosjektutformingen og KIs rolle i prosjektet. Under Skattefunn støttes gjerne prosjekter som bruker KI for å løse spesifikke, operative utfordringer. Dette omfatter mye, og KI viser potensial for å bidra til innovasjon i nesten alle sektorer – fra helse, energi og transport til utdanning og produksjon.
KI kan også få en rolle i sektorer hvor FoU generelt ikke har vært så fremtredende, som landbruk, eller så kan teknologien få en rolle i kampen mot klimaendringer, ved å bidra blant annet til overvåking og analyse av miljødata.
Det er stor variasjon i hvordan KI integreres, og der KI transformerer virksomheten, kan det være mer krevende å få støtte. Men fra dem som er villige til å være pionérer, kan det tenkes mer ambisiøse tilnærminger. Det er uansett klart at utviklingen nå går svært raskt, og selv om deler av næringslivet ikke er i gang, har en del allerede sparket i gang KI-ballen for sin virksomhet. Virksomheter som velger en god strategisk tilnærming til KI og dets potensial i FoU-prosjekter, kan skaffe seg et godt forsprang til konkurrentene.
Vi bør ta sikte på å bli verdens tryggeste digitale samfunn
