Bård Folke Fredriksen og Lars Grøndal i NBBL påstår i en artikkel i Digi at «Interesseorganisasjonen til de store bredbåndutbyggerne, IKT Norge, ga i DN 22. november i år uttrykk for at fiberkablene ikke bør åpnes for konkurranse».
Det er en påstand som ikke stemmer. For det første: IKT-Norge har både GlobalConnect og Lyse/Altibox, som på sett og vis er motpoler i debatten om åpne nett, som medlemmer. Vi er ingen interesseorganisasjon kun for «bredbåndsutbyggere». For det andre: I den grad IKT-Norge har tatt stilling til om det bør være åpne nett, er vårt syn at det bør løses i dialog mellom utbyggere/eiere, tilbydere og Nkom, ikke at fiberkablene ikke bør åpnes. Men heller ikke at det gjøres vedtak og/eller pålegg om å åpne nett uten at en del åpenbare utfordringer er løst.
Hva er fair pris?
Det mest åpenbare er «fair pris», som NBBL påpeker. Hvem skal bestemme det, og hvilke premisser skal legges til grunn? En utbygger som har investert milliarder i utbygging av fibernett, har gjort det ut fra en framtidig beregnet avkastning som nødvendigvis også må reflekteres i leieprisen i et eventuelt åpent nett.
Blir den for høy, er det ikke sikkert det blir verken økt konkurranse eller lavere priser. Blir den for lav, vil det bety bråstopp i utbyggingen for de nesten 350.000 husstandene i Norge som ikke har fiberaksess, med mindre det offentlige skal ta hele regningen.
Andre momenter som må vurderes, er krav til sikkerhet, robusthet, redundans med mer. Forhold som er langt mer komplisert og vidtrekkende enn det NBBL legger til grunn for sitt standpunkt.
Skal andre enn huseier kunne leie ut?
For å ta et tenkt eksempel som er nærliggende i NBBLs tilfelle: OBOS har bygget et utleiebygg bestående av 20 leiligheter. Leietakerne er ikke spesielt fornøyd, prisene er høye, men det er ikke andre utleiere akkurat i det området. Det er slags monopol. Vil du ha noe annet, må du flytte. Fair enough, kanskje? Men en annen utleie-aktør hevder imidlertid at de kan tilby bedre service og lavere priser dersom de får leie ut de samme leilighetene. Det er bare å åpne markedet og pålegge OBOS å tillate andre å leie ut «sine» leiligheter dersom leietakerne ønsker det. OBOS vil fortsatt få betalt for bygget sitt og kan selvsagt fortsatt også bruke den selv. Men de må gi andre tilgang til en fair pris.
Jeg tillater meg å være litt usikker på om NBBL synes at det er en god idé, selv om det vil bety økt konkurranse og lavere priser for leietakerne. Vi er jo enige med NBBL om at det er viktig å kutte kostnader der man kan.
Men for å sitere Karpe: Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din.
Trenger en langtidsplan
På den annen side er det ingen tvil om at åpne eller åpnere nett – gjort på riktig måte – både kan føre til økt konkurranse, økt innovasjon, potensielt lavere priser og mindre klima- og miljøbelastning.
IKT-Norge har tatt til orde for at vi trenger en langtidsplan for digital infrastruktur der vi ser ulike utfordringer knyttet til blant annet sikkerhet, utbygging og drift, robusthet og konkurranse i et større og mer langsiktig perspektiv. Debatten om åpne nett aktualiserer etter vårt syn en slik plan ytterligere.
Dessuten har Nkom et viktig arbeid på gang med å vurdere konkurransen i telekom-markedet, inkludert spørsmål om åpne(re) nett, som skal ferdigstilles denne våren. Vi bør i det minste avvente resultatet av Nkoms anbefalinger før vi konkluderer med hva det er fornuftig å gjøre for framtiden.
Forhåpentligvis finnes det en løsning som alle parter kan leve godt med, som står seg over tid og som sikrer en fortsatt utbygging av høyhastighetsbredbånd i samarbeid og spleiselag mellom kommersielle aktører og det offentlige, til både husstander og bedrifter i hele landet.
Telenor om åpne fibernett: Mener at det trengs lite regulering
