De siste ukene har debatten om Helseplattformens fremtid rast i Stortinget. Skal vi skrote den? Bygge den om? Fortsette utrullingen? Politikerne diskuterer ivrig de tekniske og økonomiske utfordringene ved dagens journalsystemer, men bommer på det egentlige spørsmålet:
Hva er det vi egentlig prøver å løse?
Hvilken etasje skal bygges først?
Problemet er ikke først og fremst Helseplattformen eller andre regionale løsninger. Problemet er at vi forsøker å bygge digitale solide hus uten å ha støpt den digitale grunnmuren.
Norge mangler en felles nasjonal dataplattform som kan fungere som grunnlag for alle journalsystemer. Uten en slik infrastruktur blir diskusjonen om hvilket journalsystem vi skal bruke, omtrent som å diskutere hvilken etasje som skal bygges først – før fundamentet er på plass.
Helsedata er svaret. Men vi har glemt å stille det riktige spørsmålet.
Et digitalt anarki
Norsk helsevesen lider av en grunnleggende fragmentering. Fire regionale helseforetak – Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst – styrer sine egne IT-løsninger gjennom egne selskaper.
I tillegg finnes det over 17.000 selvstendige juridiske enheter i helsesektoren, alle med egen beslutningsmyndighet til å velge sine egne IT-systemer. Hver aktør eier sine egne data, lagret i sine egne journalsystemer, uten noen nasjonal infrastruktur som binder dem sammen.
Dette har skapt et digitalt anarki der hver region og aktør finner opp hjulet på nytt. Systemene snakker ikke sammen, noe som svekker pasientsikkerheten, reduserer effektiviteten og gjør beredskapen sårbar.
Vi diskuterer feil problem
Helsepersonell bruker unødvendig tid på å finne informasjon som burde vært lett tilgjengelig, mens pasientene risikerer feilbehandling fordi viktig informasjon ikke følger dem i helsesystemet.
Nylige diskusjoner i Stortinget om Helseplattformen har vist hvor lite forståelse det er for det reelle problemet. Debatten dreier seg om enkeltprosjekter og deres feiltrinn, ikke om det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor finnes det ingen felles nasjonal dataplattform for helsedata?
Politikerne ser utfordringene med dagens journalsystemer, men overser det strukturelle problemet.
Utvikling er dyrt, å ikke utvikle er dyrere
Helsedata må være et fellesgode
I Norge er helsetjenester et fellesgode, men helsedata behandles ikke slik. Dataeierskap hindrer effektiv deling. Pasientinformasjon flyter ikke sømløst mellom behandlere, noe som øker risikoen for feilbehandling.
Forskning og utvikling hemmes når verdifulle data forblir låst i lukkede systemer, og beredskapen svekkes når kritisk informasjon ikke er tilgjengelig i tide.
For å løse dette må helsedata sees på som en nasjonal ressurs – et fellesgode på linje med strøm og veinett. Vi trenger en felles dataplattform som sikrer trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av regioner og aktører. En slik plattform må være støttet av en helhetlig datastrategi med klare krav til standardisering og interoperabilitet.
Kunnskapsgapet ingen snakker om
Det er ikke bare systemene som svikter – det er også kunnskapen om hvordan vi skal bruke dem.
Et enormt kunnskapsgap preger helsesektoren når det gjelder data, digitalisering og teknologi. Mange helsearbeidere står uten nødvendig opplæring i å bruke nye systemer effektivt, noe som svekker både pasientsikkerheten og effektiviteten.
LOs digitale plattform trekker frem viktigheten av medbestemmelse for helsepersonell i utviklingen og implementeringen av digitale løsninger – og det er helt riktig. Men medbestemmelse er verdiløs uten tilstrekkelig opplæring. Den digitale transformasjonen i helsesektoren skjer raskere enn opplæringen av dem som skal bruke verktøyene.
Vi må slutte å diskutere enkeltprosjekter i isolasjon og i stedet fokusere på helheten. Før vi kan bygge gode journalsystemer, må vi ha et solid fundament av tilgjengelige og standardiserte helsedata. Men like viktig som dataene er menneskene som skal bruke dem.
Etterlyser god deling av helsedata – men det er allerede på vei
