Geir Olsen i IKT-Norge påstår i et tilsvar til vår kronikk at NBBL kommer med påstander som ikke stemmer.
Hovedpoenget i vår kronikk var at norske forbrukere er helt avhengige av den digitale motorveien, og at svært mange er låst til en internettleverandør, uansett hvor dårlig kundeservice de får eller hvor dyrt det er.
Å skape konkurranse ved å grave nye kabelgrøfter til de som allerede har fiber, er ikke særlig gunstig verken samfunnsøkonomisk eller fra et bærekraftsperspektiv. Akkurat dette skjer nå i Trøndelag, der det bygges dobbel fiber selv om 130.000 trøndere ikke hadde fiber i 2022. Dette er heller ikke særlig bra for forbrukerne, i og med at det er de som uansett ender opp med regningen.
Denne situasjonen er uholdbar og må gjøres noe med.
Lang erfaring med «fair pris»
Vi skrev i kronikken at Nkom må få åpnet fiberkablene – ikke bare de som er eid av Telenor, men også av andre aktører. Dette trodde vi IKT-Norge var imot. Når vi leser tilsvaret til Geir Olsen, er det litt uklart hva de egentlig mener om dette. Det synes som om de åpner for et offentlig pålegg, men at en del utfordringer først må løses. Den første utfordringen er, ifølge IKT-Norge, hva som skal være en «fair pris» for å bruke fiberkabelen.
Det er klart at det ikke er enkelt å fastsette en «fair pris». Men dette har Nkom lang erfaring med å vurdere på en rekke ulike ekommarkeder, og et eventuelt pristak settes ikke uten at aktørene som rammes av pålegget, blir hørt. Det som i alle fall er helt sikkert, er at prisfastsettelsen til aktører som eier viktig infrastruktur, neppe blir særlig «fair» dersom det er svak eller ingen konkurranse.
Prisregulering på husleiemarkedet
IKT-Norge trekker frem husleie som et eksempel på en monopolsituasjon der prisregulering er uheldig. Husleiemarkedet kan for så vidt brukes som en sammenligning, men neppe til å underbygge IKT-Norges poeng. For det første kjennetegnes dette markedet av sterk konkurranse og at det er mange veldig små utleiere man kan velge mellom. Ifølge Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse leier 42 prosent av leietakerne i Oslo fra privatpersoner, og tallene for andre byer er enda høyere. Det er derfor ikke mulig for større aktører å hente ut superprofitt i dette markedet.
For det andre har leietakere et leieprisvern. Det betyr at utleier ikke kan sette opp prisen mer enn konsumprisindeksen. Etter to år kan leien kreves økt eller redusert til det som er vanlig husleie i området. På utleiemarkedet er det altså en form for prisregulering allerede i dag, og det selv om valgfriheten på dette markedet er vesentlig større enn i markedet for kablet bredbånd.
Ingen trekker ekstra strømkabel
Et marked det er mer nærliggende å trekke paralleller til, er strømmarkedet. Selv om dette markedet heller ikke fungerer helt optimalt, har man i alle fall der funnet ut at å legge ny strømkabel til boligen for å skape konkurranse, ikke er veien å gå. I stedet har man en prisregulering på infrastrukturen, og denne infrastrukturen kan benyttes av alle strømleverandører.
Til slutt vil vi presisere at NBBL er opptatt av at fiberutbyggerne får en akseptabel avkastning. De har investert betydelige ressurser i utbygging av fibernett og skal gis incentiver til også å investere i fremtiden. Men samtidig må dette gjøres på en ressurseffektiv måte slik at miljøet spares for unødvendige inngrep og internett kan leveres til en overkommelig pris. Og derfor mener NBBL at Nkom må komme sterkere på banen og bruke de nye verktøyene som nå kommer fra EU.
IT-bransjen om digitaliseringsstrategien: Ambisiøse mål, men lite konkrete planer
