Kunstig intelligens (KI) har på kort tid blitt en integrert del av vårt moderne samfunn. I skrivende stund er KI benyttet i overskriften på de siste 5 leserinnleggene på Digi.no. Det er svaret på mange av våre utfordringer i omtrent alle av våre samfunnsområder. Norske virksomheter må sørge for tidlig implementering av KI-teknologi for å sikre verdiskaping, ingen vil være «late mover» og bli hengende igjen med lavere verdiskaping enn sine konkurrenter.
Interessen rundt KI har vært økende siden Open AI lanserte Chat GPT i november 2022, og med det startet kappløpet fra alle de store leverandørene med markedsføring av sine AI tjenester. I boken «Everybody Lies»(2017) av Seth Stephens-Davidowitz ble det nevnt at vi mennesker anså KI-generert innhold som «sjelløst», «flatt» og «kjedelig», samtidig som maskinskapte verker paradoksalt nok ble prisvinnende for sin originalitet. Dette er en referanse hentet fra egen hukommelse og det tas forbehold om feil i gjengivelsen. På tidspunktet da jeg leste dette for første gang tenkte jeg at det var ganske naturlig at KI-generert innhold var prisvinnende, gitt dataene den lærer på, sett i sammenheng med hva som er definert som «bra» og «originalt».
Bekymret og lei
Med den store massespredningen av innhold laget av store språkmodeller og diffusjonsmodeller for bildegenerering er det to ting som slår meg:
- Jeg blir bekymret for konvergens; Hva skjer når KI trener på KI? Hva skjer med oss, når vi omgir oss med KI som trener på KI?
- Jeg begynner å bli lei av å lese maskingenerert tekst med bilder laget av DALL-E, Midjourney, med flere, på sosiale- og andre medier.
Yuval Noah Harari skisserte allerede i 2015 med «Homo Deus» hvordan din personlige KI-assistent både gjorde avtaler, hadde jobbintervjuer og gjorde ansettelser med andre menneskers KI-assistenter, uten at du selv hadde hatt et menneskelig kontaktpunkt og relasjon med vedkommende. Er du komfortabel med dette scenarioet?
Autonomi er en viktig komponent i vår tid. Vi lærer våre barn opp til at de skal bli seg selv. Jeg husker godt jordmoren jeg gikk til med min førstefødte fortalte at noe av det vakreste hun fikk overvære var øyeblikket der et nyfødt spedbarn imiterte mimikken til sin forelder. Imitasjon har alltid vært i menneskets natur, å søke sammen i felleskap, trolig er dette blant egenskapene som har sørget for vår overlevelse som art. Innholdet KI lager er så bra at mange av oss nå bruker det for å skille oss ut, samtidig blir resultatet at vi produserer likere og likere. Dess mer vi produserer og publiserer, dess mer trener KI på KI.
Slik ser vi på en mulig eksponentiell vekst i KI trent på syntetiske data, som rentes rente. Resultatet reflekteres i alle våre omgivelser, fra hva vi selv benytter i vårt daglige virke, til hva vi og våre barn blir eksponert for på fritiden, i mediene, politikken, idretten og kunsten. Vi står ansikt til ansikt med mikromålretting og egne ekkokamre hver eneste dag, flere ganger om dagen. Ofte uten at vi selv er bevisst det.
Et virkelighetens «Idiocracy»?
Har du testet ut Copilot ennå? Gjør samme jobben bare mye fortere. Gi deg selv mer tid til andre mer meningsfylte oppgaver. Det er mange ting jeg liker veldig godt, funksjonaliteten med møtenotater og -oppsummering har i hvert fall jeg sansen for. Likevel tenker jeg stadig på noe jeg leste i «Skjermhjernen» av Anders Hansen når jeg deltar på digitale møter hvor jeg bruker Copilot som produktivitetsverktøy.
Når man tar notater ved hjelp av PC husker man innholdet generelt dårligere enn ved håndskrevne notater. Jeg undres ved hvorvidt jeg i handlingen ved å aktivere Copilot for å håndtere mine møtenotater og -referat, på en måte outsourcet min kognisjon til KI og dermed ha satt første fot på veien mot et virkelighetens «Idiocracy» (film fra 2006).
Det er håp! Jeg, og mange med meg, jobber hver eneste dag med behandling av data for økt innsikt og verdiskaping, og er paradoksalt nok med på å drive utviklingen videre. Teknologien vil tjene oss ved å skape ved eksempelvis å gi økt innsikt i komplekse emner og forskningstemaer, redusere menneskelige feil, øke brukeropplevelser og frigi verdifull tid til mer meningsfylt arbeid.
Likevel spør jeg: Hvordan påvirkes selvbestemmelse og beslutninger av kunstig intelligens? Hvordan bevarer vi vår evne til kritisk tenkning? Ta med deg nysgjerrighet inn i en æra av KI!
