I 1960 lanserte Harvard Business School professor Theodore Levitt begrepet «Marketing Myopia» i sin berømte artikkel med samme navn. Han advarte om at bedrifter som har for stor oppmerksomhet på eksisterende produkter og markeder, risikerer å mislykkes på lang sikt. Dette begrepet, som er like relevant i dag, kan også brukes til å forklare «Innovasjons-Myopia», hvor bedrifter begrenser seg til små forbedringer i stedet for banebrytende innovasjoner – moonshots.
Eksempler fra norsk næringsliv viser at KI og innovasjon kan gå hånd i hånd for å skape helt nye løsninger. Cognite, et teknologiselskap som revolusjonerer industrien med digital tvilling-teknologi. Gelato, en plattform som forenkler global print-produksjon. AutoStore-system utviklet en ny lager- og plukksystemteknologi, og Vipps ga kundene en enkel mobil-basert oppgjørsform. Eksemplene viser at disse lederne er kundesentriske ved å bruke KI-teknologi for å lansere tjenester som kundene ikke visste at de ønsket eller ga markedet løsninger som tidligere ikke var mulig.
Å unngå Innovasjons-Myopia handler om å ha en visjon for innovasjon som går utover det som er åpenbart i dag. Det er å utfordre organisasjonen til å se fremover og bryte båndene som begrenser kreativiteten. Konsekvensene av Innovasjons-Myopia kan være ødeleggende. Bedrifter som ikke evner å tenke stort og innovative, risikerer å miste markedsandeler til mer dristige konkurrenter. De kan også gå glipp av nye muligheter og vekst, og til slutt gå ut av markedet. Ledere som tar KI i bruk primært for å produsere de samme varene og tjenestene som de alltid har gjort, bare med lavere kostnader, vil typisk være eksponert for innovasjonsmyopia.
Rapport: Nå skal Chat GPT bli «menneskelig»
For å unngå å få diagnosen, må ledere balansere to verdener – drift og innovasjon. Fremoverlente ledere vil bruke KI for å øke effektiviteten og opprettholde en tilstrekkelig kundetilfredshet samtidig som de utvikler en «moonshot»-orientert ledelsesfilosofi – en filosofi som søker forbi hva kundene evner å uttrykke som behov. Historien viser at virksomheter som opplever stagnasjon eller nedgang har det til felles at årsaken ofte lå i ledelsen som ble for myopiske i sitt tankesett- for opptatt av effektivitet og kostnadskutt fremfor innovasjons- og markedsmessig utvikling.
Regjeringens investering i KI-forskning fortjener applaus og er et viktig skritt mot en mer innovativ fremtid. En fremtid hvor KI er en naturlig del av virksomhetenes forretningsmodell hvordan de skaper, leverer, kommuniserer og fanger verdier på. Det kan være nyttig å minne om at av verdens ti mest verdifulle selskaper, er åtte digitale plattformselskaper drevet av data og KI.
Nå er det opp til forskere og næringslivet å utvikle og bruke KI-teknologien til å skape og fange verdier på måter som tidligere var utenfor rekkevidde – noe vi før aldri kunne gjøre. Én ting er sikkert. Kunstig intelligens vil ikke gjøre at virksomheter eller jobber blir borte, men virksomheter og ansatte som ikke bruker KI, vil bli erstattet av dem som gjør det.
Kronikken ble først publisert i Tor W. Andreassens eget nyhetsbrev, «Food for thought».
Digitaliseringsstrategien 2030: Det grønne skiftet og datasentre bør være første prioritet
