Hva er digitalytelsesloven, og når kommer den til anvendelse?
Vi mottar i stadig større utstrekning digitale ytelser. De fleste av oss har ulike apper for å høre på musikk eller følge med på nyhetene, og vi bruker strømmetjenester for å se på filmer og serier.
For å kunne motta disse digitale ytelsene inngås det som regel en avtale med leverandøren. Frem til nå har disse avtalene i liten grad vært særskilt regulert i lov. De aller fleste digitale ytelser faller nemlig utenfor forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde. Snart trer imidlertid en helt ny lov i kraft, som gir deg som forbruker en rekke ufravikelige rettigheter i akkurat denne typen avtaleforhold.
Digitalytelsesloven gjelder for levering av det som omtales som «digitale ytelser». Dette omfatter både digitalt innhold og digitale tjenester og innebærer at loven gjelder for alt fra strømmetjenester for film, serier og musikk (som Netflix og Spotify) til sosiale medier (som Instagram og Snapchat) og mye mer. Loven gjelder også for meldingstjenester, dataspill, digitale bøker, skylagringstjenester og CD-er.
For at digitalytelsesloven skal komme til anvendelse, må denne digitale ytelsen leveres «mot vederlag», og det må foreligge et «forbrukerforhold». Dette siste vilkåret innebærer at den som mottar ytelsen, må være en person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, typisk en privatperson. Kravet om at den digitale ytelsen må leveres mot vederlag, omfatter naturligvis betaling i form av penger.
Vederlagsbegrepet omfatter imidlertid også betaling med kryptovaluta, og tilfeller der du «betaler» med dine personopplysninger ved å dele disse med leverandøren. Tjenester som i utgangspunktet er gratis, som for eksempel Facebook, Instagram og Twitter, vil derfor være omfattet av loven.
Hva innebærer loven for deg?
I det følgende skal vi se nærmere på hvilke rettigheter loven gir deg som forbruker.
For det første har du krav på å få levert den digitale ytelsen uten unødig opphold – altså så fort som mulig. De fleste ønsker for eksempel å ta i bruk Netflix rett etter at man har opprettet et abonnement. I motsatt fall vil det foreligge en forsinkelse, og du kan da blant annet holde tilbake betaling, kreve oppfyllelse og kreve erstatning.
Videre skal den digitale ytelsen være i samsvar med det som er avtalt. Du har også krav på å få ytelsen levert i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet, og du skal få beskjed om og få levert oppdateringer løpende, som for eksempel sikkerhetsoppdateringer. De aller fleste digitale ytelser vil jo måtte oppdateres regelmessig for å fungere optimalt.
Hvis den digitale ytelsen ikke er i tråd med det som er avtalt, foreligger det en mangel, og du har da rett til å kreve blant annet retting, omlevering eller kompensasjon. Mangel som oppstår innen ett år etter levering, antas også å ha eksistert på leveringstidspunktet. Det innebærer at det er leverandøren som må bevise at det ikke foreligger en mangel fra leverandørens side og at du som hovedregel har dine mangelskrav i behold i minst ett år.
Du har også rett til å heve avtalen ved forsinkelser og mangler. Dersom ytelsen er forsinket, kan du heve dersom du ikke mottar ytelsen etter å ha oppfordret leverandøren til å levere. Hvis ytelsen er mangelfull, kan du heve med mindre leverandøren beviser at mangelen er «uvesentlig». Terskelen for heving er følgelig tilsvarende som i forbrukerkjøpsloven, men det er leverandøren som bevise at denne terskelen er oppfylt. Dersom du har «betalt» for tjenesten med dine personopplysninger, kan du heve selv om mangelen er uvesentlig.
Videre kan avtalen heves dersom leverandøren gjør en endring i den digitale ytelsen som påvirker ytelsen negativt på en «ikke uvesentlig måte». Du har imidlertid ingen hevingsrett hvis det er mulig å beholde ytelsen uendret. Dersom du kan velge å la være å godta en endring – for eksempel ved ikke å oppdatere en applikasjon via AppStore – og fortsette å bruke ytelsen uendret, kan du altså ikke heve selv om funksjonaliteten til ytelsen reduseres.
For at du skal kunne påberope deg disse kravene ved en forsinkelse eller mangel, må du gi leverandøren melding om dette, såkalt reklamasjon. Slik melding må gis før det vil virke «illojalt» overfor leverandøren å gjøre et krav gjeldende. Dersom du venter for lenge, kan du altså tape ditt krav. Det skal likevel en del til, og fristen vil nok aldri være kortere enn to måneder.
Du har også rett til å si opp en avtale om løpende levering av digitale ytelser med rimelig varsel. Dersom du ikke betaler for tjenesten på seks måneder, skal også dette anses som en oppsigelse.
Bindingstid
Videre kan du bare pålegges bindingstid, og følgelig bli låst til avtalen, dersom du gis en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstidens lengde. Dette vil typisk være tilfelle om du får redusert pris eller tilgang til flere funksjoner ved å binde deg. Bindingstiden kan som hovedregel ikke være lengre enn seks måneder, og aldri mer enn tolv måneder.
Dersom du har kjøpt en løpende ytelse, har du rett til å motta et varsel hver sjette måned om at avtalen løper og at den kan sies opp. Dersom du ikke mottar et slikt varsel, kan du si opp avtalen og få refundert det du har betalt for tjenesten i perioden etter at varselet skulle vært mottatt.
Du har også krav på erstatning for ikke-økonomisk tap dersom et kontraktsbrudd fra leverandøren har påført deg en ikke ubetydelig ulempe. Dersom du for eksempel mister noen familiebilder som følge av en feil ved iCloud, har du krav på erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap.
Denne kronikkserien består av tre deler. I de to neste delene skal vi se nærmere på lovens virkeområde og leverandørens forpliktelser.
