KI-kappløpet kan løse Norges mangel på IT-ansatte

«Norge taper KI-kappløpet i Norden» skriver IKT-Norges Øyvind Husby i sin kronikk i Digi 28. mai. Han lanserer en sjupunkts plan for å snu trenden. Planen er god. Likevel er det særlig to interessante forhold som bør hensyntas i debatten. 

Finland på topp

Den ferske undersøkelsen Nordic AI Frontier som Capgemini har gjort blant 271 nordiske ledere, viser at Norge og Finland er de to nordiske landene som kraftigst vil øke bruken av generativ kunstig intelligens de neste seks månedene. Det kan bli vår redning. 

Undersøkelsen viser at Finland er raskest til å gripe mulighetene og gjennomgående flinkere til å implementere KI-løsninger for å automatisere tjenester. I Norge diskuterer 87 prosent av lederne generativ KI. Dette er bak Finland, men likevel langt foran både Danmark og Sverige. 

Faktisk har norske bedriftsledere svært stor tro på kraften i generativ KI, og de er blant de mest fremoverlente i Norden. Sverige ligger på en solid sisteplass i forventede transformasjons-effekter, og opplæring i bedriftene prioriteres heller ikke. Vi ligger altså ikke sist, men leder heller ikke KI-kappløpet. 

Les også

Raskere utvikling kan øke etterspørselen etter kodere

KI automatiserer IT

Det bringer oss over på det neste interessante forholdet. IT har gjennom mange år vært en betydelig vekstnæring i Norge. IKT-Norge og Abelia har lenge kjempet for kraftig økning i antall studieplasser for å fylle behovet og underdekningen på kompetent arbeidskraft i sektoren. Estimatet på underskuddet i antall IT-ansatte i Norge har variert fra 30.000 til 70.000 årsverk.

Med KI følger store endringer, og både måten vi jobber på og rollene vil bli annerledes. Det gjelder også IT-bransjen. Drastiske kutt i behovet for nye IT-arbeidsplasser er en sannsynlig konsekvens av de effektiviseringene som nå realiseres ved hjelp av kunstig intelligens. Ettersom effektiviseringsgevinstene er store innen alt fra koding til overvåkning og vedlikehold av digitale løsninger, ventes KI å ramme arbeidsplasser innen programvare og infrastruktur aller først. Dette er, ifølge Abelias nøkkeltallsrapport fra 2022, Norges to største grupper av IT-arbeidere.

Mer balansert arbeidsmarked

Basert på større internasjonale IT-prosjekter hos Capgemini har vi sett at områdene IT-utvikling og IT-drift kan realisere besparelser i størrelsesorden 15 til 45 prosent. Det betinger at vi benytter mulighetene teknologien gir til automatisk å bygge programkode, skrive dokumentasjon, håndtere infrastruktur, kjøre tester og justere bemanningen i IT-prosjekter. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Derfor er IT-arkitekten fra Skatteetaten på jobb i Nairobi

Benyttet i stor skala vil generativ KI kunne redusere dagens 120.000 norske IT-arbeidsplasser med opp mot 30.000 årsverk om vi tar hensyn til at enkelte oppgaver også ligger i randsonen for hva det er mulig å optimalisere. Noen av de store offentlige IT-programmene ligger særlig godt an for slik effektivisering og vil kunne endre behovet for flere kompetente IT-folk dramatisk. Resultatet er et mer balansert norsk arbeidsmarked for IT-personell.

Og uten et stort underskudd på kompetanse i IT-sektoren har vi mulighet for å innhente Finlands forsprang. Om vi vil.

Les også

Mer KI gir færre stillinger og nye krav til kompetanse blant de ansatte