Jeg skulle hjelpe far (84) med å hente ut båten i vår. Midtfjords begynte en alarm om bord å pipe noe hemningsløst. Jeg vurderte avstanden til land å være rundt en kilometer og slo raskt fast at det ville være for langt for ham å svømme hvis – eller etter lyden å dømme når – båten eksploderte. Han hadde heldigvis redningsvest, rakk jeg å tenke.
Jeg satte rolig kursen mot land, mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre. Far og jeg så på hverandre. Snakke kunne vi jo ikke. Til det var lyden for høy.
Jeg kom til å tenke på at vi akkurat hadde snakket om kunstig intelligens på jobben og hva vi kunne bruke roboten ChatGPT til.
Jeg søkte opp appen og skrev: «Vi har en båt av type US Boats Chaparral 2007. Det piper voldsomt når vi kjører. Hva gjør vi?»
Svaret kom umiddelbart: «Det er sannsynligvis et varsel for vann i motorrommet.» Det stemte selvsagt.
Deretter spurte jeg om hvordan vi fikk bort vannet. Svaret kom like kjapt: «Klikk på bilge-knappen (vannpumpe) i instrumentpanelet. Da vil vannet pumpes ut».
Du skjønner hvor dette bærer.
Det siste spørsmålet ble også løst av roboten. Knappen ved siden av slukket alarmen. Båten var reddet, og det samme var turen. Vi fikk en nydelig kveld på sjøen.
Vel hjemme fikk jeg problemer med Apple-TV. Alle appene virket, men ikke Spotify, som jeg bruker mest.
Jeg gjorde samme prosedyre, og ChatGPT kom opp med fem mulige løsninger, hvorav det tredje forslaget hjalp meg. Like etter lød James Taylors stemme ut av anlegget like fløyelsmykt som før.
Skrivehjelp
På sensommeren satt jeg med et omfattende tilbud på jobben. Kunden var fornøyd, men ville ha det på engelsk. Det var sent på ettermiddagen, solen varmet, og jeg var ikke veldig klar for ytterligere et par timer foran PC-en.
Jeg gikk til roboten igjen, limte inn teksten i ChatGPT og skrev: «Kan du oversette dette dokumentet til engelsk for meg?»
Resultatet ble en engelsk tekst som i hvert fall hadde fått en klar femmer på videregående skole. Og det tok meg et lite minutt!
I høst skrev jeg et innlegg til det sosiale mediumet LinkedIn som jeg var godt fornøyd med. Jeg skulle til å legge det ut, men kom på at at jeg ville sjekke om kunstig intelligens kunne forbedre innlegget. Jeg la det inn i roboten og ba om et vesentlig kortere innlegg, men med samme meningsinnhold. ChatGPT kom opp med et utmerket forslag.
Jeg sendte begge innleggene til min bror. Tilbakemeldingen var oppløftende: «Begge er bra, men jeg likte din opprinnelige best. Din tekst gav meg tid til å reflektere.»
Ferdig snakket. Jeg fortsetter med å skrive egne innlegg.
Som dette.
Ikke truet
Så hva blir konklusjonen? Jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver. Føler jeg meg truet?
Nei.
Da jeg startet i yrket i 1994, fantes ikke internett slik vi kjenner det i dag. E-post fikk vi året etter. Og min første mobiltelefon kjøpte jeg i 1997. Før alt dette handlet det om telefaks og fastlinjetelefon. Nyvinningene gjorde jobben enklere. De overtok ikke jobben.
Hva tenker far? Han sier: «Hvor går grensen? Hvem mater internett med denne informasjonen?»
Og han påpeker at feilmeldinger kan få fatale konsekvenser. Ikke minst når det gjelder forsvar. Han er bekymret over at en verdenskrig kan utløses basert på en misforståelse. Han har også fått med seg Elon Musks uttalelse om at kunstig intelligens kan være farlig.
Far er opptatt av at vi ikke må la de nye mulighetene styre oss. Kunstig intelligens har ikke følelser.
Vi mister noe underveis, sier han, men hva? Hvis du for eksempel kjøper en bil fra Kina, hva betyr det? Registreres bevegelsene dine? Kan noen kartlegge hvem du er sammen med og når? Hvilke konsekvenser får det?
Ikke dumme tanker fra en 84-åring.
