I Digi-artikkelen «Høy turnover blant teknologer bekymrer» adresserer Tekna en problemstilling som vi i Skatteetaten kjenner oss godt igjen i. Jeg stiller meg bak bekymringen, men har samtidig lyst til å bringe inn flere perspektiver.
Jeg er alvorlig bekymret over tilgangen til IT-kompetanse. Bakteppet handler om en rivende samfunnsutvikling, drevet av teknologi, som skaper stadig større krav og forventninger i omgivelsene. Dette er spesielt tydelig i Norge, et land som ligger langt fremme i digital modenhet.
I Skatteetaten jobber det i dag nærmere tusen IT-ansatte. I tillegg har vi et varierende antall konsulenter som bidrar med spisskompetanse ved behov. Det kan umiddelbart virke som et høyt tall, men når vi ser nærmere på totalen av samfunnsoppdraget vårt så endrer bildet seg. I fjor krevde Skatteetaten inn om lag 2200 milliarder kroner i skatter, avgifter og andre offentlige krav, som deretter fordeles videre til å bygge og drifte kritisk samfunnsinfrastruktur på vegne av fellesskapet.
I tillegg leder vi ett av norgeshistoriens mest ambisiøse digitaliseringsinitiativ gjennom det syvårige programmet Fremtidens innkreving. På toppen av det står vi overfor en global skattereform og behov for et økende internasjonalt skattesamarbeid i en verden der digitalisering visker ut geografiske skiller og skaper nye utfordringer og muligheter for oss.
Når etatsledelsen vår diskuterer hvordan vi bør gå frem for å håndtere nye utfordringer er svaret stadig oftere ved hjelp av teknologi. Det gjelder både lovpålagte utviklingsoppgaver og andre endringer vi gjerne ønsker å gjennomføre for å holde tritt med samfunnets forventninger. Summen av endringsbehov skaper et historisk høyt trykk på IT-kapasiteten vår.
Markedet skriker etter dem: Kan forvente å øke lønna med 25 prosent
Ikke bærekraftig
I fjor ansatte vi 120 nye IT-medarbeidere. Mange av dem er blant landets fremste på sine felt. Når 72 medarbeidere likevel slutter så blir ikke kapasitetsøkningen like stor som behovet. Gjennomtrekket vi ser hos oss, og i IT-bransjen for øvrig, er resultatet av et brennhett arbeidsmarked. “Alle” digitaliserer og kjemper om den samme arbeidskraften.
Ifølge IKT Norge vil landet vårt mangle 40.000 hoder med teknologikompetanse allerede i 2030. Og i Khrono-artikkelen «Næringslivet skriker etter IKT-kompetanse» kan vi blant annet lese at antall studieplasser i IT-fag går ned i 2023. Flere andre undersøkelser peker på samme problematikk. Behovet vokser raskere enn tilbudet i markedet, og trolig har vi bare sett starten. Det skaper stor konkurranse og høy gjennomtrekk i privat og offentlig sektor. Samtidig mangler det IT-utdanningsplasser ved norske høyskoler og universiteter, noe som gjør at tilførselen av ny teknologikompetanse også blir for lav. Denne kombinasjonen er ikke bærekraftig.
_logo.svg.png){kind=logo}
Tillit tar lang tid å bygge opp, men kort tid å bryte ned
Ifølge OECD-undersøkelsen Trust in government ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder tillit til offentlige myndigheter. Det er en avgjørende forutsetning for å opprettholde velferdssamfunnet vårt.
For å beholde denne tilliten må imidlertid offentlig sektor fornye seg i takt med den digitale utviklingen rundt oss. Det er vi godt i gang med.
Målet vi sikter mot er at innbyggerne skal møte èn offentlig sektor. Alle som bor, jobber og lever i Norge skal få en enklere inngang til tjenesten de har krav på, når de har krav på den, uten å trenge å forholde seg til hvilken etat som leverer tjenesten. Den utfordringen må vi ta hånd om på baksiden, via IT-systemene våre. Det gjør teknologer til en sentral drivkraft i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet fremover.
Men slik situasjonen er i dag mangler Norge tilstrekkelig med IT-kapasitet. Kapasitetsutfordringen er akutt, vi strever med bemanning av IT-kapasitet hver dag, og mangel på teknologikompetanse vil over tid true videre utvikling, effektivisering og brukerorientering av tjenester i offentlig sektor. Det kan føre til at tilliten som det offentlige har bygget opp gjennom flere tiår blir svekket.
Dette bør offentlig sektor tenke på når den tar i bruk kunstig intelligens
Krever et felles løft
I Skatteetaten snur vi hver eneste stein for å benytte IT-kapasiteten vår mest mulig effektivt. Vi ser kompetansebygging, utviklingsmuligheter og kulturbygging i egen og mellom etater med nye og friske øyne. Vi tenker nytt rundt karriereveier, utviklingsprogrammer, partnerskap, samarbeidskonstellasjoner og mobilitet. I tillegg knytter vi oss tettere opp mot utdanningssektoren og aktuelle forskningsmiljøer. Vi skal gjøre vårt, og vi er i gang.
Men uansett hvordan vi vrir og vender på det er ikke IT-markedet i Norge per i dag stort nok til å dekke behovet. Det kan føre til at virksomheter blir fristet til å utvide rekrutteringshorisonten for å hente inn IT-kapasitet. I første omgang mot land med geografisk nærhet, få språkutfordringer og mange av de samme kulturtrekkene som oss, deretter videre ut i verden. Det kan imidlertid ikke være et mål å sette ut et stort antall nøkkelarbeidsplasser. Norge må rigge seg for å finne IT-kompetanse på egen kjøl.
For å klare det må vi som samfunn anerkjenne utfordringen, forstå konsekvensene og legge til rette for å øke tilfanget av teknologikompetanse. Det trengs en grundig gjennomgang og handling på alle nivåer. Dersom Norge skal opprettholde sin plass i toppsjiktet av verdens beste land å bo i må offentlig sektor bevege seg for å holde tritt med økte krav og forventninger i befolkningen.
Datadeling må belønnes om vi skal lykkes med digitaliseringsstrategien
