.jpg)
KI vil skape flere arbeidsplasser innen IT, skriver Michael Jacobs 27. juni. Utspillet kom som et svar på min prediksjon om at behovet for IT-ansatte avtar ettersom innføringen av generativ KI vil erstatte store antall programmerere.
Selvsagt blir det også behov for nye stillinger med ny kompetanse, slik Jacobs presiserer, men jeg er ikke enig i at antall IT-jobber i sum vil øke, og i hvert fall ikke at vi trenger et kraftig stigende antall.
De store massene av IT-ressurser i dag er programmerere. Disse vil i stor grad møte konkurranse fra generativ KI. Dette opplever jeg at Jacobs er enig i. Spørsmålet blir således om reduksjonen her vil overgå økningen i kvalitetssikring, KI-ressurser, strategiske og mer forretningsorienterte ressurser.
Nye krav til kompetanse
Fra Capgeminis undersøkelse blant mer enn 250 bedriftsledere i Norden fremgår det at omkring halvparten av bedriftene allerede har behov for å legge til nye roller som en konsekvens av generativ KI. Vi ser for eksempel at Microsofts KI-verktøy, Copilot, stiller nye krav til kompetanse blant de ansatte. Kompetansen er i hovedsak knyttet til bedre teknologianvendelse knyttet til bedriftens egen prosesser, og medfører et skifte bort fra tradisjonell IT-kompetanse til mer forretningsorienterte funksjoner.
De virksomhetene som styrer anvendelsen av verktøy mot høyere produktivitet med roller som er fokusert på coaching i tilknytning til dette, får ut betydelige effekter. De som kun fokuserer på utrulligen av funksjonalitet og programvare, får lite eller ingen effekt.
Dette er en skjebneuke for KI i Norge
Lavere arbeidsbelastning
Det er ingen tvil om at bedrifter må bruke mer ressurser på å sikre dataene sine på tilfredsstillende vis fremover og sørge for at GDPR-regelverket følges. Her er jeg enig med Jacobs. Samtidig er det slik at vi må forvente mindre arbeidsbelastning på kunnskapsmedarbeiderne ettersom generativ KI vil gi dem verdifull assistanse. Kanskje gir det grunnlag for færre stillinger – ettersom færre vil kunne utrette mer?
At cybertrusselen er økende, betyr jo ikke nødvendigvis at antallet mennesker som jobber med sikkerhet, skal øke vesentlig. Det må jo forventes at nye verktøy vil utføre mye av jobben som frem til nå har vært manuell.
73 prosent av lederne vi har snakket med i undersøkelsen, oppgir at de forventer lavere arbeidsbelastning for kunnskapsmedarbeiderne. I Norge er lederne mer ambisiøse enn gjennomsnittet i Norden, og hele 76 prosent av dem venter at arbeidsbelastningen for disse ressursene reduseres.
På leder- og styrenivå
Som Jacobs skriver, vil fremveksten av KI gjør at IT-kompetanse blir enda mer strategisk viktig for organisasjonen. IT har definitivt blitt gradvis mer strategisk viktig de siste tiårene. Tempoet øker betydelig med innføringen av generativ KI. Om kunnskap om digital teknologi ikke har vært viktig i leder- og styrerommene tidligere, blir den det definitivt nå. Når 87 prosent av de norske virksomhetene allerede sier at generativ KI er et område for styrebehandling, tilsier dette at IT allerede har blitt et ledertema.
Menneske og maskin vil fortsatt være best sammen. Maskiner vil ha et fortrinn på produksjon og tildels uventet nytenkning, godt hjulpet av mennesker – mens menneskene vil være best på detaljorienterte og presise oppgaver med lav grad av repeterbarhet.
Kanskje er det definisjonen av hva som er IT-relaterte jobber som skaper uenighet om ressursbehovet fremover. Kunnskap om hva digitale løsninger kan utrette og hvordan verktøyene kan brukes, er definitivt en lederkompetanse.
HP med urovekkende funn
