DATASENTER

Økende KI-bruk setter det norske energisystemet på prøve

Kunstig intelligens fører med seg en eksplosiv vekst i behovet for datasentre og energi. Det skaper trøbbel for Norges energisystem.

Regjeringen må legge til rette for raskere utvikling av grønn energi og oppgradering av strømnettet, skriver nordensjef Jon Helsingeng i Eaton.
Regjeringen må legge til rette for raskere utvikling av grønn energi og oppgradering av strømnettet, skriver nordensjef Jon Helsingeng i Eaton. Foto: Eaton
Jon Helsingeng, nordensjef i Eaton
7. des. 2024 - 12:50

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Ifølge det internasjonale energibyrået vil det globale strømforbruket i datasentre mer enn dobles innen 2026, fra 460 TWh i 2022 til opptil 1000 TWh. KI-baserte applikasjoner står for en stor del av denne veksten.

For å ta et beskrivende eksempel: Generering av ett enkelt KI-bilde kan kreve like mye energi som å lade opp en mobiltelefon.

Men selv om det er lett å fokusere på energibehovet til datasentre, ligger den virkelige utfordringen i å sikre at den økte etterspørselen ikke skaper en uholdbar belastning på energinettet og at det er tilstrekkelig grønn kraft tilgjengelig fra kraftprodusenter.

Attraktivt i Norden

I Europa setter EUs krav om 42,5 prosent fornybar energi en tydelig retning, men er det nok? Realiteten er at mange land ikke klarer å bygge ut grønn energi raskt nok til å holde tritt med det digitale kraftbehovet. I Irland og Nederland har datasentre allerede lagt så mye press på kraftnettet at videre utvikling er satt på pause. Norden, med Norge, Sverige, Finland og Island i front, har derimot blitt attraktive lokasjoner for datasentre takket være stabil tilgang til fornybar energi og gunstige klimaforhold.

Det er viktig å anerkjenne at datasentrene ikke bare skaper utfordringer – de kan også være en del av løsningen. Bransjen investerer allerede tungt i grønn energi gjennom kraftkjøpsavtaler (PPA) og utvikler innovative teknologier for batterilagring og etterspørselsstyring for å bidra til nettstabilitet.

Men dagens hovedfokus på energieffektivitet, målt gjennom PUE (power usage effectiveness), gir et for snevert bilde. Skal datasentrene bli reelle pådrivere for en grønn overgang, må de også vektlegge andelen fornybar kraft i driften sin.

Trenger politiske signaler

Her spiller politiske myndigheter en nøkkelrolle. Regjeringen må legge til rette for raskere utvikling av grønn energi og oppgradering av strømnettet. Insentiver for lokal, bærekraftig kraftproduksjon og bedre integrering av grønn energi er avgjørende. Uten klare politiske signaler og samarbeid mellom bransjeledere og myndigheter vil overgangen til en grønnere digital fremtid bremses opp.

For datasentrenes energibehov vil bare øke, og innsatsen er utrolig høy. Om vi ikke klarer å adressere disse utfordringene, vil dette få store konsekvenser, ikke bare for datasenterindustrien, men også for den globale økonomien. Derfor må vi se på datasentre som en ressurs og ikke en hemsko. Det er mulig å drive frem en bærekraftig digitalisering – dersom vi kan kombinere innovasjon, politikk og grønn energi.

Yngvar Ødegård, direktør for industriell automasjon i Schneider Electric, skriver i kronikken at ved å dra nytte av digital tvilling og dataintegrasjon fra både prosess og elektrisk distribusjon, kan vi oppnå mye raskere resultater – og med bedre lønnsomhet.
Les også

Energibehovet kan kuttes raskere ved bedre bruk av KI

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
4 fordeler med å bruke Tekjobb til rekruttering
Les mer
4 fordeler med å bruke Tekjobb til rekruttering
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra