Karianne Tung (Ap) har, som de fleste i bransjen har fått med seg, satt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens (KI) innen 2025. Utspillet har fått mye kritikk, blant annet gjennom et utmerket debattinnlegg av Benedicte Fjellanger. Under Digitaliseringskonferansen gjentok Tung likevel målet.
Hun skal riktignok ha skryt for mye: Hun er synlig, har satt i gang nærmere knytning mot statsministerposten i et nyoppstartet Digitaliseringsforum og tatt et oppgjør med Metas KI-personvern-stunt.
Hovedmelodien i hennes ministergjerning later likevel til å være en teknologisk dilting etter KI-bølgen. La oss håpe det ikke blir ettermælet hennes.
Ikke første gang
Ingen i offentlig sektor trenger at digitaliseringsministeren peker ut disse målene og poengterer at vi skal ta i bruk KI. Hele verden, spesielt IT-bransjen, følger teknologien tett og forsøker å finne ut av bruksområdene.
Dette er ikke første gangen det koker over av entusiasme for teknologi.
Nå er det KI. Før KI var det faks, og så internett og e-post. Så var det skytjenester og «big data» som gjaldt. Statistisk sentralbyrå (SSB) var på et OECD-møte i 2012 hvor implikasjonene av denne nye stordata-teknologien ble diskutert. Maskinlæringsalgoritmer og data science skulle ta oss ut av steinalderen og til data-Eldorado – hvor vi kunne grave etter det nye gullet.
Nå, 12 år senere, hvor mange offentlige forvaltningsorgan kan med hånden på hjertet si at de er datadrevne, har kontroll på dataene sine og har utnyttet potensialet de byr på? Få, hvis noen.
La oss så se bredere, ikke bare stordata, men digitale teknologier generelt. Har vi klart å utnytte potensialet som digitale teknologier byr på?
To spørsmål til Tung
Vi har definitivt kommet langt. Likevel klarer vi ikke å levere et godt journalsystem for helsevesenet, uansett hvor mange milliarder vi utreder for. Kun nylig ble det mulig å snakke med legen over videolink, en ikke akkurat fersk teknologi. Nav sitter fortsatt med restene av et saksbehandlingssystem fra 70-tallet.
Enormt med arbeid gjenstår for å ta ut potensialet av det vi kan kalle helt ordinær teknologi, og det går altfor langsomt.
Det er da interessant å stille digitaliseringsministeren to spørsmål:
- Hvorfor har ikke offentlig sektor utnyttet potensialet til digitale teknologier godt nok? Hvilke hindringer var det?
- Hvordan vil du endre på disse hindringene for å gjøre det enklere å utnytte potensialet som digitale teknologier (inkludert kunstig intelligens) byr på?
Ingen av hindringene har endret seg
For meg er det åpenbart hvorfor vi ikke har utnyttet potensialet.
Vi har feil finansieringsmodeller, prosesser og metodikk for å levere gode løsninger raskt. Vi mangler digital kompetanse, både i flere hoder og i digitalt kompetente ledergrupper, vi har tungvinte prosesser for utvikling av lovverk, og det er fortsatt et stort skille mellom fag og teknologi i de aller fleste offentlige organer. Pluss veldig mye annet.
Ingen av disse hindringene har endret seg, eller ser ut til å endre seg nevneverdig, med mindre digitaliseringsministeren virkelig tar tak i dem og brøyter vei.
Ikke bare har vi disse hindringene i dag, det vil komme et nytt hinder: gjelden etter for dårlig kontroll på dataene. De som ikke har et aktivt forhold til data, lever allerede på overtid, som Even Lyse skrev.
Har ikke offentlig sektor kontroll på dataene sine, vil ikke KI enkelt kunne utnyttes. Det må suppleres med informasjonssikkerhetshensyn, da vi også beveger oss inn i en kvantecomputing-tidsalder, hvor vi trenger post-quantum kryptografi for å unngå at aktører som Russland og Kina får fatt i dataene våre.
Det vi ikke trenger, er at Karianne Tung poengterer at det er viktig med informasjonssikkerhet. Det har aldri manglet verken ønsker eller mål om å ta digitale teknologier i bruk.
Ville vært hårreisende
Vi kan se for oss at Karianne Tung var IT-direktør og ba 80 prosent av organisasjonen om å ta i bruk KI, men uten å tilby ressurser, kompetanseutvikling, verktøy, endre organiseringsformer eller fjerne hindringer for å nå målet.
Det ville vært hårreisende ledelse. Hun har en ekstremt vanskelig ministerpost, men offentlig sektor trenger at noen tar tak i hindrene – noen som kan gjennomføre en realistisk, helhetlig og forutsigbar IT-politikk. Det er fullstendig innenfor den politiske verktøykassen til Karianne Tung å gjøre det.
Hva vil hun gjøre? Vil hun være brøytebilen vi trenger, eller må vi vente på neste digitaliseringsminister?
