I dagens samfunn er debatten rundt skjermbruk i skolen og bruk av tradisjonelle læremidler som bøker, stadig mer fremtredende blant politikere og pedagoger. Skolehverdagen har utviklet seg langt forbi blyanter og bøker, og teknologien spiller en sentral rolle i barnas oppvekst og læring. I en tid hvor den digitale verden påvirker oss på alle områder, er det viktig at vi som foreldre, lærere og samfunn ikke bare diskuterer skjermtid, men også fokuserer på å utvikle barnas digitale kompetanse. Dette vil gi dem verktøyene de trenger for å møte fremtidens utfordringer.
Mange skoler, inkludert vår egen, har denne høsten innført mobilhotell. Dette har gitt oss foreldre en viss lettelse, da skjermtiden har økt samtidig som skoleresultatene har gått ned. Men er det nok å fjerne mobilen? Konfliktene blant barna oppstår ofte etter skoletid, på digitale plattformer som vi voksne knapt forstår. Vet vi egentlig hva barna våre blir utsatt for på nettet? Vi er mange foreldre som føler oss som digitale dinosaurer i møte med en teknologisk virkelighet vi ikke helt forstår. Hvordan kan vi veilede barna våre når vi selv ikke kjenner til de plattformene de bruker, eller risikoene de møter?
En korsvei
Vi står ved en korsvei hvor teknologi spiller en stadig større rolle i samfunnet, og fremtidens arbeidsmarked vil kreve kompetanse innen teknologi. Det er derfor kritisk at barna våre ikke bare lærer å unngå farene ved nettet, men også å utnytte teknologien som en ressurs. Digitaliseringen er ikke bare en utfordring; den er en enorm mulighet. FN peker på digitalisering som en nøkkel til å nå flere av verdens bærekraftsmål, og våre barn må være forberedt på å bruke teknologi til å løse fremtidens problemer.
I den nye læreplanen er digitale ferdigheter én av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Men det er ikke et eget fag, og få skoler har teknologi som valgfag. Hvordan blir disse digitale ferdighetene egentlig fulgt opp i skolene? Mange lærere har ikke fått tilstrekkelig opplæring i emner som kunstig intelligens (KI) og algoritmer. Når dette ansvaret ofte legges på kommunene, blir det store forskjeller i tilbudet, basert på kommuneøkonomien. Er det da likeverdig? Får vi den satsingen vi faktisk trenger?
Java Kids
Vi trenger en helhetlig tilnærming til digitalisering i skolen, der teknologien sees på som en mulighet, ikke bare en trussel. Skolene må gi barna våre mer enn kunnskap om hva de skal unngå – de må også lære dem å utforske den digitale verdenen trygt og konstruktivt.
Java Zones initiativ, Java Kids, hvor barn fikk prøve seg på programmering, er et glimrende eksempel på hvordan vi kan begeistre våre unge med teknologiens skaperkraft. Jeg skulle ønske at alle skoler hadde tilbud som dette, for fremtiden er digital, og barna våre må være klare for den. Men da må det satses, ikke bare i ord, men også i handling.
Må sørge for at de er rustet
Regjeringen samler seg i disse dager for å lage statsbudsjettet for neste år, en ny ungdomsskolemelding med mer praktisk opplæring legges frem denne høsten, og en ny digitaliseringsstrategi er på trappene.
Mitt råd er klart: Vi må satse på digital kompetanse – både i skolen og i samfunnet for øvrig. Det haster. Når mobilene sjekkes ut av hotellet, tar barna i bruk teknologi i en fart vi ikke kan forestille oss. Vi må sørge for at de er rustet til å håndtere den digitale fremtiden. Jeg håper strategiene som legges frem denne høsten, reflekterer dette behovet, og at statsbudsjettet viser at det følger handling med ordene.
