«Å spørre seg om virksomheten din må inn i metaverset, er som det var å spørre seg om virksomheten din bør være på internett på 90-tallet».
Dette er refrenget vi hører fra de største tilhengerne av metaverset. Disse ser på seg selv som de som sprer det gode budskapet, nærmest som et evangelium.
Sannheten er at vi ikke vet hva metaverset kommer til å bli. Det er like sant som at vi ikke visste hva world wide web skulle bli tidlig på 90-tallet. Vi vet også at det å storme til verdensveven, dot com-boomen kalte vi det da, endte med et mageplask, dot com-kræsjet.
Mindre begeistring
Under varehandelens store årlige happening i fjor, NFRs Big Show i New York City, var det ett stort refreng: Metaverse or Die! På årets utgave av The Big Show hadde pipen en annen lyd. Metaverset var nemlig langt mindre fremtredende.
Dette er ikke uventet. Og det betyr ikke at metaverset er en flopp. Det er helt vanlig at vi overvurderer en teknologis påvirkning på kort sikt og undervurderer dens påvirkning på lang sikt. Dette er kjent som Amaras lov. Samtidig er det ikke uvanlig at formen den tar på lang sikt, altså når den får betydelig mer påvirkning enn vi noensinne kunne forestilt oss, er ganske annerledes enn formen den hadde i utgangspunktet. Min spådom er at når vi når dette siste punktet, snakker vi ikke lenger om begrepet «metaverset», akkurat som vi aldri snakker om world wide web lenger.
«Det er først når tidevannet renner ut, at vi ser hvem som svømmer nakne»
Det er først og fremst ideen om at alt som skjedde på nett på skjerm, skulle flyttes inn i VR, virtuell virkelighet, som har fått seg en på trynet. Vi ser langt mindre begeistring rundt denne ideen nå enn bare for et år siden.
En del av metaversøkonomien som fikk seg en litt urettferdig dårlig start, var NFT-er. Altfor mange spekulative objekter ble solgt som Non-Fungible Tokens, og derfor avviste man teknologiene fullstendig. Men flykt ikke, for her er det muligheter allerede i dag, ikke alltid under emneknaggen metavers, men oftere web3.
Konsernkleinhet
Morgendagens merkevarebygging kommer til å handle om å bygge «community». Det kommer til å handle om å få kundene til å ønske en tilhørighet til merkevaren. Oppgaven blir å avfinne seg med web3-etoset og samtidig fremstå som ekte og autentisk. Det forventes transparens og en mer balansert «vekslingskurs» mellom hvilke data man som bruker gir bort og hva man får igjen.
I denne sammenhengen, som i metavers-sammenheng generelt, er det veldig lett å ødelegge ryktet sitt ved å prøve for hardt på å være for kul, for tidlig.
I så måte er det på tide å ta i bruk begrepet «konsernkleinhet», fritt etter «corporate cringe».
Et friskt pust og eksempel på en god balanse er Starbucks, som er ute med en betautgave av sine «Odyssey Journeys», som er en serie med underholdende og interaktive aktiviteter for å tjene opp «Journey Stamps» i form av NFT-er og Odyssey Points som man kan bruke til å låse opp tilgang til nye og spennende fordeler og opplevelser.
Suksess nå handler om å gjøre som Starbucks, altså finne ut hva du vil lære nå, samtidig som du forblir autentisk og ikke faller for fristelsen til å jage kortsiktig publisitet!
.jpg)
