USA har nylig pålagt alle føderale etater å utpeke en Chief Artificial Intelligence Officer (CAIO). De skal sikre god koordinering av KI-bruk, være innovasjonsdrivende samt identifisere og håndtere risiko. Disse CAIO-ene skal blant annet etablere styregrupper for kunstig intelligens og iverksette sikkerhetstiltak. Hensikten er å kunne måle gevinsten, men også fjerne barrierer som hindrer eller forsinker bruken av kunstig intelligens som arbeidsverktøy.
Nasjonalt tilsyn etter nederlandsk modell
Nederland har gjennom Strategisch Leveranciersmanagement voor de Rijksoverheid (SLM) opprettet et offentlig organ som gjennomfører personvernkonsekvensvurderinger (DPIA), Transfer Impact Assessments (TIA) og Human Impact Assessments for KI-komponenter av tjenester fra de aller største teknologifirmaene. Målet er å oppnå bedre forhandlingsposisjoner, redusere kostnader og sikre etterlevelse av krav etter blant annet EUs personvernforordning (GDPR).
Nederland har med dette fått til nasjonale støttetjenester som gjør 80 prosent av jobben alle virksomheter også må gjøre. Selv om dette ikke kan la seg opprette på under tre måneder, anbefaler vi å opprette vår egen versjon, som i særlig grad er målrettet mot vanskelige vurderinger av KI.
Forskning og kompetanseheving
Kulturdepartmentet har nylig lyst ut en konkurranse for å legge 139 høringssvar inn i skriveprogrammet Microsoft Word. Prisrammen? 400.000 kroner. Da nyss om konkurransen nådde våre kontorer, brukte BDO 14 timer på å løse oppgaven i henhold til konkurransevilkårene.
Dette kan fremstå som skryt, men det er det ikke. Oppgaven var hverken teknisk krevende eller særlig tung. Men det beviser et poeng: Kompetansen i departementene må heves betraktelig i årene som kommer. Det skal ikke være nødvendig å lyse ut konkurranser for denne typen oppgaver. Da foreslår vi at de pengene heller brukes på intern kompetanseheving.
I tillegg er det viktig å innse at Norge konkurrerer på et globalt marked nå. Kampen om teknologene er knallhard, og Norge henger bakpå. Ifølge NHOs kompetansebarometer er IT-kompetanse blant de største manglene vi har. Da gjør vi oss en bjørnetjeneste ved ikke å øke antallet IKT-studieplasser.
Urealistisk, mener forsker: Regjeringen vil ha 80 prosent KI-bruk i offentlig sektor innen 2025
Skap en delingskultur
Mangelen på god data er den største hemskoen for effektiv utvikling av kunstig intelligens. Digitaliseringsministeren må få på plass en plan for å etablere nasjonale dataplattformer og åpne opp offentlige data, sånn at det kan bli brukt til KI-formål. På denne måten kan innsamling av data gjøre det enklere å iverksette gode KI-verktøy.
I tillegg har personvernkommisjonen tidligere anbefalt at det må utarbeides og videreutvikles standarder for deling av personopplysninger. Høyre har snakket om industriens Spotify, som skal være en markedsbasert delingsplattform. Det er en god tanke som også kan dras inn i offentlig sektor. Moderne dataplattformer vil kunne håndtere økende datamengder etter hvert som behovet vokser. Vi foreslår en portal for deling av data, erfaringer og koder som vil sikre kompetanseflyt og KI-bruk på tvers av offentlig sektor.
Et godt eksempel på bruk av KI i offentlig sektor er Vestre Viken HF. Helseforetaket er det første i Norge til å bruke KI i bildediagnotistikk. De oppgir at resultatet etter de første tre månedene var en besparing på 79 dager med ventetid – og nær umiddelbar svartid for pasientene. Effektivitetsgevinstene kan være enorme dersom norske helseforetak får gode verktøy for å dele løsninger og innsikt.
Kunstig intelligens er mer enn generativ KI. Chat GPT er bare en liten del av mulighetene som finnes der ute. Skal offentlig sektor bli en foregangsmodell i bruk av KI, må tre ingredienser være på plass: Samhandling, åpenhet og kompetanse.
Rapport om KI i staten: – Samordningen er mangelfull
