Mange av oss har opplevd å gi opp styrketrening: En skade, en senebetennelse, eller en operasjon har gitt oss en periode med fysioterapi og veiledet opptrening på treningssenter. Etter en periode med oppfølging, blir vi overlatt til oss selv. Etter en stund blir vi lei. Vi dropper ut.
Tenk deg da at du har fått påvist sykdommen MS eller Parkinson, sykdommer som fører til at kraften reduseres og musklene svekkes. Den gode nyheten er at styrketrening bremser sykdomsforløpet. Men hvordan klare å fortsette treningen på en effektiv måte når rehabiliteringen er over?
– Ikke alle har ønske om, eller mulighet til å gå på treningsstudio, sier seniorforsker Mariann Sandsund i Sintef.
Hun leder prosjektet som skal gi pasientene – og alle andre som er interessert i å trene styrke riktig – mulighet til å gjennomføre intensiv styrketrening med riktig teknikk, hjemme, ved hjelp av en app på telefonen. Forskerne kaller det «KI-drevet digital medisin», og målet er at programvaren skal klassifiseres som medisinsk utstyr.
Beinstyrke og hjertekapasitet viktigst for helsa
Appen Myworkout Go er allerede utviklet for kondisjonstrening, basert på den populære 4×4-metoden med høyintensiv intervalltrening. Bak appen står gründer Knut Løkke sammen med NTNU-forskerne Jan Hoff og Jan Helgerud. De står også bak Treningsklinikken i Trondheim, som tilbyr rehabilitering basert på de samme treningsprinsippene.
– Styrke i beina og hjerte- og karkapasitet er det viktigste når det handler om helse. Det er det forskningen viser oss, og det er et ansvar vi føler vi må følge opp, sier Løkke.
Nå skal nye funksjoner for intensiv styrketrening legges inn i appen. Målet er at den skal bli godkjent av Food and Drug administration i USA og av Medical Device Regulation i EU som medisinsk utstyr.
Gründerne har en ambisjon om at dette skal kunne brukes over hele verden, og ikke bare i treningsklinikkene.
– Vi har ganske mange eksempler på at trening gir gode resultater for pasienter som deltar i studier, men da har de mye ressurser rundt seg. Vi vil lage noe som gjør at de kan trene uten at noen står der og hjelper dem, sier Løkke.
.jpg)
Digitalisering: Mer styring fra toppen er feil svar
Trening for nervesystemet
At styrketreningen er intensiv, betyr at man gjennomfører øvelsen med høy belastning og få repetisjoner.
– Forskning viser at denne treningsformen er spesielt nyttig for å styrke nervesystemets evne til å sende impulser fra hjernen og ut til musklene, sier Sandsund.
I idrettsverdenen blir treningsformen brukt av utøvere som ønsker høy muskelstyrke uten å bygge for mye muskelmasse.
– Se på høydehopperne. Det er ingen fordel å ha en stor og tung kropp når de skal over lista. De trenger stor kraft, men må samtidig være lette i kroppen.
Derfor trener høydehoppere mye styrke med tunge vekter, forklarer Sintef-forskeren.
– Det er en type trening som gir kraftigere nervesignaler med større frekvens fra hjernen og ut til musklene. Og det er nettopp denne signalproduksjonen og overføringen som er dårlig hos MS og Parkinson-pasienter.
Ett-beins knebøy som hjemmetrening
I Norge har forskningsmiljøet ved NTNU vært helt i front når det gjelder forskning på høyintensiv styrketrening for MS og Parkinson-pasienter. Gjennom flere studier har de vist at maksimal styrketrening gir økt nevral signalstyrke. Et viktig poeng er at økt vektbelastning er mer effektivt enn mange repetisjoner.
Mange pasienter med disse sykdommene opplever svekkelse i beina, og øvelsen beinpress er derfor sentral.
Dette er en øvelse der man sitter i apparatet og presser en vekt med føttene. Vekten skal presses så raskt og hardt som mulig, inntil beinet står strakt. Slik får man full aktivering av nervesystemet. Øvelsen gjentas med fire repetisjoner i fire serier med to minutters mellomrom med så tung belastning som mulig.
– På treningssenter gjør man denne øvelsen i et apparat. Hjemme kan man gjøre den med ettbeins knebøy. Det er ganske tungt, men slik får man full aktivering av nervesystemet om man gjør det på riktig måte, sier Sandsund.
Danske krigsskip følger kinesisk skip som skal ha vært ved begge kabelbruddene
Kunstig intelligens gir høy nøyaktighet
En app på telefonen må derfor være i stand til å registrere bevegelsene som gjøres for å vurdere muskelstyrken, følge endringer, og eventuelt korrigere dem. Det skal være nok å ha telefonen liggende i lomma mens man gjør øvelsen.
– Målet er at appen skal godkjennes som medisinsk hjelpemiddel, der pasienten kan få den på resept. Da må den være veldig, veldig nøyaktig. Vi skal blant annet bruke kunstig intelligens for å trene den til å bli så presis som mulig, sier Sandsund.
Det skal også utvikles teknologi for motivasjon og oppfølging. Dette arbeidet gjøres ved Myworkout i samarbeid med NTNU. For gründeren Knut Løkke er samarbeidet med Sintef og NTNU gull verd.
– Å ha teknologi som er i stand til å beregne hvor sterk du er i beina, det er skikkelig kult. Å kunne ha telefonen i lomma og slik få registrert styrkeøvelsen og hvor mye du trener, hvor sterk du er og hvor sterk du kommer til å bli. Det gir helt unike muligheter når det kommer til motivasjon og skalerbarhet, sier Løkke.
Samtidig er han opptatt av at det må være troverdig.
– Det er her Sintef sin rolle er så viktig. De har kompetanse i verdenstoppen innen et bredt spekter av fagområder, og en gjennomføringsevne som vi trenger for å kunne lykkes internasjonalt, sier han.
Denne artikkelen ble først publisert hos Gemini.no.
Kilder: Helgerud J, Thomsen SN, Hoff J, Strandbråten A, Leivseth G, Unhjem R, Wang E. Maximal strength training in patients with Parkinson’s disease: impact on efferent neural drive, force-generating capacity, and functional performance. J Appl Physiol. 2020.
Fimland MS, Helgerud J, Gruber M, Leivseth G, Hoff J. Enhanced neural drive after maximal strength training in multiple sclerosis patients. Eur J Appl Physiol. 2010.
Vi må ikke slutte å tenke
