Den er litt større enn en femliters vanndunk, og den fyker rundt jorda med en fart på 7,5 kilometer i sekundet. Satellitten, som har fått navnet HYPSO-2, har fått to kameraer bygd inn i kroppen, og den kan styres hurtig og dreies smidig i alle retninger.
HYPSO-2 er den andre småsatellitten bygget av studenter, stipendiater og forskere på NTNUs SmallSat Lab. Dette er et tverrfaglig miljø med Institutt for teknisk kybernetikk og Institutt for elektroniske systemer i ledelsen.
HYPSO-1 ble skutt opp i januar 2022 og var den første forskningssatellitten fra et norsk universitet i verdensrommet. Den var også en av de første hyperspektrale satellittene i verden, og den er fremdeles i drift.
Større kapasitet og mindre utslipp
Forskningssatellitten skal særlig holde øye med alger. Store algeoppblomstringer kan føre til stor skade, forgifte drikkevann og massedød av fisk.
– Den nye satellitten, HYPSO-2, betyr omtrent en tidobling av kapasiteten til å kunne følge med på vannkvalitet, algeoppblomstring, og andre viktige havfenomener.
Det sier professor Bjørn Egil Asbjørnslett som er direktør for NTNUs satsingsområde hav og kyst.
– En annen fordel med å la satellitter gjøre datafangst, er mindre utslipp til sjø fra forskningsskip og andre marine fartøy, legger han til.
Har fargesyn i særklasse
Det ene kameraet til HYPSO-2 er hyperspektralt. Det betyr at det kan gjengi 120 nyanser av fargene i synlig lys. Til sammenligning ser øynene våre og et vanlig kamera bare en blanding av rødt, grønt og blått. Dermed kan småsatellitten skaffe svært detaljerte bilder.
Ett bilde tatt fra verdensrommet dekker normalt 25.000 til 35.000 kvadratkilometer på jorda.
_logo.svg.png){kind=logo}
– For oss betyr NTNUs småsatellitter mange nye ting, sier professor Geir Johnsen ved Institutt for biologi.
Gir muligheter som er gull verd
– Det at vi nå kan bestemme nøyaktig hvor de skal gjøre observasjoner, er helt nytt og gull verdt. Siden satellittene kan passere opp til tre ganger over samme fjord på samme dag, kan vi planlegge undersøkelser mye grundigere. Er vi i Arktis, har vi for eksempel informasjon om det er sjøis eller ikke i fjorden, sier Johnsen.
Marinbiologen har deltatt i NTNU AMOS' (senter for autonome marine operasjoner og systemer) satsing på den såkalte observasjonspyramiden. På Svalbard testet de hvordan ett område kunne kartlegges ved å koble sammen samtidige data fra en småsatellitt, en drone og førerløse fartøy på og under vann.
Får ti ganger så mye data
HYPSO-2 gir forskerne skarpere bilder enn HYPSO-1.
I tillegg kan de nå bruke begge satellittene, få dobbelt så mange observasjonsmuligheter og få ned inntil ti ganger så mye data.
– Det er verdifullt, sier marinbiolog Geir Johnsen.
Forskerne har brukt HYPSO-1 til å se kvaliteten på sjøis i fjorder, om den er vasstrukken, har snø på toppen og om den brytes opp. Johnsen sier dette hjelper dem til å vurdere detaljer i operasjoner, hva slags båter de trenger, om de kan bruke snøskutere og så videre.
– Bedre kvalitet på bildene gjør også at vi kan oppdage flere nye ting av interesse. Som planktonalger, gulstoff og grumsete vann fra elveavrenning, flomstore elver og breelver. Dette gir oss mye informasjon om prosesser knyttet til klima, sier Geir Johnsen.
Rask kontakt og knallbra bilder
16. august i år haiket HYPSO-2 og drøyt hundre andre småsatellitter opp i verdensrommet med Elon Musks Falcon 9-rakett. På NTNU satt bakkemannskapene – forsker og ekspert på romteknologi Roger Birkeland og stipendiat og operasjonsleder Simen Berg – med høy puls.
Se oppskytingen fra SpaceX her: HYPSO-2 forlater raketten på 2:31:36
Utpå kvelden, en knapp halvtime etter at satellitten var plassert i bane, fikk de kontakt. Forskerne trodde knapt det var sant at det gikk så raskt og smertefritt.
– Vi fikk et knallbra hyperspektralbilde allerede på første forsøk. Og kvaliteten på bildene er fortsatt knallbra.
Har god helse og stor arbeidslyst
Tidlig i november var testfasen over, og NTNU tok over driften av HYPSO-2.
Nå er lavbanesatellitten i full sving med sin etter planen fem år lange arbeidsdag.
– Så langt står alt bra til, ifølge Birkeland og Berg.
Sistnevnte sjekker HYPSO-2s telemetri, eller helsedata, flere ganger i døgnet. Det handler om batterinivå, at den holder seg passe varm, peker i riktig retning og tar de bildene den får beskjed om.
Og helsa er god. HYPSO-2 virker full av energi og arbeidslyst.
Norges eneste forskningssatellitter
Dette er den andre småsatellitten som er designet og bygget av forskere, master- og doktorgradsstudenter ved NTNU. Storesøster HYPSO-1 ble skutt opp i januar 2022, som en av de første hyperspektrale satelittene i verden.
De to småsatelittene er Norges eneste rene forskningssatellitter.
Liten, rask og smidig
Når dette skrives, holder HYPSO-2 omtrent 580 kilometers høyde og passerer Nordpolen 14 ganger om dagen. Flere tusen satellitter går i bane rundt jorda, så NTNUs småsatellitter er ikke alene om å sende flotte snapshots hjem.
– Men de har mange fortrinn, ifølge Roger Birkeland.
De kan levere bilder og fylle informasjonsgap i observasjoner fra andre satelitter. De kan bidra til ekstra effektiv havovervåkning gjennom observasjonspyramiden, i samspill med andre sensorsystemer. Når noe plutselig skjer, kan forskerne justere kameravinklene og raskt få ned bilder. Det tar under et halvt sekund fra de gir en kommando til satellitten lystrer.
HYPSO-3 fra hav til ferskvann
Etter HYPSO-1 og 2 som er rettet inn mot forskning primært for havet, følger HYPSO-3, som er under bygging. Med den kommer den store gevinsten, tror Birkeland og Berg. Den får en kraftigere datamaskin, flere instrumenter og trolig flere kameraer. Den vil se enda flere detaljer og særlig ha søkelys på innsjøer, elveløp og vassdrag.
En prototyp på instrumentene kan være klar våren 2025. Veien videre handler om penger. Berg og Birkeland tror HYPSO-3 i beste fall er klar om to–tre år.
Plass i voksende romindustri
Norge har store ambisjoner for små satellitter og NTNU vil gjerne hjelpe næringslivet til en posisjon i den raskt voksende romindustrien. Ifølge Roger Birkeland har norske aktører lenge nøyd seg med å være underleverandører til store, internasjonale prosjekter. Nå ser han at flere prøver å kjøre prosjekter på egen kjøl.
– På NTNU prøver vi å finne ut hvordan vi passer inn hos aktørene. Det mest åpenbare er at studentene våre kan gå ut i jobber hos dem. Men vi prøver også å finne ut hvordan vi kan samarbeide mer med industrien om forskning som driver teknologien fremover, sier romteknologi-ekspert Roger Birkeland.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Personverneksperter advarer: Trump setter dataoverføring til USA i fare
