Høsten 2024 var det fire hendelser som gjorde at store deler av landet ikke hadde tilgang til å kontakte de livsviktige tjenestene som nødnummertjenesten er. Det er rett og slett ikke en holdbar situasjon.
I slutten av februar la Nkom frem foreløpige konklusjoner i tilsynssaken mot Telenor. Vi mener å ha avdekket et betydelig antall avvik og har vært tydelige overfor Telenor at vi forventer at de umiddelbart iverksetter tiltak som hindrer at dette skjer igjen.
Flere lovbrudd
I tillegg valgte Nkom å varsle et overtredelsesgebyr på 50 millioner kroner. Et så høyt beløp har vi aldri tidligere varslet i en tilsynssak, og det er et uttrykk for hvor alvorlig vi mener hendelsene var.
Så er det rett at Telenor har mulighet til å imøtegå våre konklusjoner i saken, og de har bedt om utsatt frist til fredag 21. mars med å komme med sine innspill. Vi har valgt å gi dem den ekstra tiden.
Telenor henviser i sitt debattinnlegg i Digi 14. mars til en privatrettslig avtale de har med nødetatene og mener at vi bommer når vi som myndighet setter andre krav til dem i vårt tilsyn. Her er vi rett og slett uenige. Telenor har som andre tilbydere lovpålagte plikter om forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig samt å sikre at vi som forbrukere kan nå nødetatene når vi ringer nødnumrene. Det er disse pliktene i ekomloven og sikkerhetsloven vårt tilsynsarbeid legger til grunn, og vi mener å kunne dokumentere at Telenor i disse sakene har brutt loven på flere punkter.
Ny organisering av nødnumre
I arbeidet med tilsynsrapporten ga Nkom ut en kort rapport som skisserte hvordan vi mener nødnummertjenestene bør organiseres i fremtiden. Departementet har gitt oss i oppdrag å lede en ekspertgruppe som skal se på organiseringen av nødnummertjenestene, og det er positivt å se at Telenor ønsker å være en konstruktiv bidragsyter inn i dette arbeidet.
I innlegget sitt etterspør Telenor også bedre samsvar mellom forventninger til sikkerhet og robusthet og hva staten er villig til å betale for av tjenester. Her er vi helt enig med Telenor.
I flere sammenhenger har vi vært tydelige på at både offentlige og private virksomheter i større grad må vurdere sikkerheten de har behov for i tjenestene – og vektlegge det i sine anskaffelser.
Dette vil gi bedre samfunnssikkerhet og gi tilbyderne gode insentiver til å bygge ut mer og sikrere nett.
Likevel er kommersielle avtaler nettopp kun det. For er det én ting som er helt klart, er det at Telenor ikke kan avtalefeste seg bort fra de kravene loven stiller til dem.
Ensidig fokus på dataplattform gjør at vi overser andre utfordringer i helsesektoren
