Det er ikke til å unngå at kjønnsbalanse i styrerommet er på vei til å bli standarden i Norge. Dessverre hører vi om de som bruker både kreativitet og krefter på fikse ideer og løsninger for å unngå å slippe kvinner til.
I stedet burde det handlet om hvordan vi kan øke veksten i norske foretak ved å øke kompetansen i styrerommet. Det moderne styrerommet er et dynamisk og stadig utviklende rom, med fremveksten av nye teknologier, forretningslandskap i endring og skiftende kulturelle normer. Det er viktigere enn noensinne for et styre å ligge i forkant og at riktige profiler sitter i riktig styre for den fasen selskapet finner seg i. Blant annet ligger norske styrer langt bak når det gjelder teknologikompetanse. Dette kan være en ypperlig mulighet til å endre på det.
En kilde til relevant kompetanse
Selskaper bør rekruttere de rette styremedlemmene for den rette fasen i utviklingen av virksomheten sin. Vi kan ikke fortsette med å ha statiske styrerom der de samme menneskene ofte sitter i stolen opp til 15–20 år. Styremedlemmer bør være en kilde til relevant kompetanse, en utfordrer og et innovativt perspektiv.
Vi må sørge for at de 13.000 styreplassene som må fylles innen 2028, ikke bare er for kvotering, men at det bidrar til at norske selskaper øker i vekst. Dette vil skape flere arbeidsplasser og gjøre norske selskaper til verdensledende vekstorganisasjoner. Her kan vi lære av venturebransjen, som gjerne revurderer styreplassene med jevne mellomrom.
Springbrett for innovasjon
Hele verden vil se til Norge og resultatene av et krav til en 40 prosent kvinneandel. Mitt ønske er at verden vil kunne se tilbake på lovendringen som et springbrett for vekst og innovasjon.
Norge har en unik mulighet til å lede an i verden når det gjelder likestilling og kompetanse i styrerommet. Ved å utfordre status quo og implementere tiltak som fremmer både mangfold og kompetanse, kan vi sikre at norske selskaper ikke bare overlever, men trives i en stadig mer konkurranseutsatt global økonomi.
