DEBATT

Utsikter for datasentersektoren i 2023

Usikkerhet i energimarkedet, brutte forsyningskjeder, økende kompleksitet og geografisk mobilitet vil gi både utfordringer og muligheter for sektoren, skriver Jon Helsingeng, nordensjef i Eaton, i denne kronikken.

Kronikkforfatteren: Nordensjef i Eaton, Jon Helsingeng.
Kronikkforfatteren: Nordensjef i Eaton, Jon Helsingeng. Foto: Privat
Av Jon Helsingeng i Eaton.
16. des. 2022 - 16:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Å påstå at 2022 har vært et turbulent år, er ingen underdrivelse. Utsiktene for datasentersektoren ved inngangen til året handlet om å balansere veksten i digitaliseringen med mer bærekraftig praksis. Vi kunne på ingen måte spå virkningen den pågående geopolitiske ustabiliteten ville ha, og absolutt ikke at vi ville stå overfor en alvorlig energikrise.

Utfordringene står i kø, men det er ikke helmørkt. Den pågående digitaliseringen representerer stadig nye muligheter for sektoren. Her er noen av utviklingstrekkene vi kan forvente å se i datasentersektoren i 2023:

Usikkerhet i energimarkedet

Det største problemet vi står overfor akkurat nå, er de ekstraordinært høye energiprisene. Kostnadene har skutt i været og nådd et punkt der det blir en reell bekymring for store energibrukere, som datasentereiere.

Kan de overføre disse kostnadene til kundene sine? Vil prisene fortsette å stige? Har de kontantstrøm til å håndtere dette i forretningsmodellen sin?

Mens argumentet for en strategi basert på fornybar energi alltid har kretset rundt bærekraft og miljø, trenger vi i dag fornybar energi i regionen for å sikre forsyningen til europeiske land, primært av hensyn til energisikkerhet og kostnader.

Microsoft tar for eksempel et skritt i denne retningen. Datasenteret i Dublin har banker av litium-ion-batterier godkjent for tilkobling til nettet for å hjelpe nettoperatører med å levere uavbrutt strøm, dersom fornybare kilder som vind, sol og vann ikke er tilstrekkelig for å møte etterspørselen.

Behovet for å fremskynde produksjonen av fornybar energi er en forlengelse av fjorårets utsikter. Men det er mye mer akutt nå. Det bør tjene som en vekker til regjeringer i hele EMEA-regionen at de ikke lenger kan stole på tradisjonelle energikilder.

Ustabile forsyningskjeder

Covid-19 hadde en enorm innvirkning på globale forsyningskjeder på tvers av mange sektorer. Men da pandemien avtok, ble virksomheter overalt lullet inn i en falsk følelse av trygghet – i troen på at de hadde vært gjennom det verste.

Ingen hadde ventet et nytt svingslag; en geopolitisk krise som har vist seg å være enda mer forstyrrende for enkelte forsyningskjeder enn covid – spesielt halvledere og basismetaller som er avgjørende for datasenterbygging. Med sin høye vekst de siste årene er datasenterindustrien svært følsom for forsyningskjedebrudd, spesielt i en tid da den ønsker å skalere ytterligere opp.

Bransjen som helhet sliter fortsatt med forstyrrelser i forsyningskjeden. Og det nåværende geopolitiske landskapet betyr at dette bare vil fortsette.

Håndtere økende kompleksitet

Kravet om digital vekst har nådd et enestående nivå. Alle mulige veier har blitt utforsket for å dekke dette behovet enklere, mer kostnadseffektivt og på kortest mulig tid.

Men å gjøre det, kan være i strid med naturen til mange svært komplekse, oppdragskritiske miljøer. Et datasenter er hjemsted for et vell av forskjellige teknologier – fra HVAC-systemer til maskin- og konstruksjonsteknikk, IT og databehandling. Utfordringen er å prøve å akselerere slike svært komplekse, gjensidig avhengige miljøer for å opprettholde dagens digitaliseringstrender.

For å klare det, utvikler datasenterdesignere, operatører og leverandører systemer som vil redusere denne kompleksiteten, samtidig som de respekterer en applikasjons virksomhetskritiske natur. Industrialiseringen av datasentre – der prefabrikkerte, forhåndskonstruerte og pre-integrerte enheter leveres ferdig på byggeplass, er en måte å gjøre design og bygging av et datasenter mindre komplekst og samtidig sikre raskere «time to market».

Beveger seg utover tradisjonelle klynger

Til nå har London, Dublin, Frankfurt, Amsterdam og Paris vært de tradisjonelle datasenterklyngene, enten fordi bedriftene har hovedkontor i disse byene, eller fordi de er naturlige økonomiske klynger med sterk infrastruktur og ideelle kundeprofiler.

For å tilby kvalitet på tjenesten og være i nærheten av befolkningssentre og økonomisk aktivitet, blir det mer gunstig å bygge datasentre i sekundære byer i landene med sterkest økonomi, og i hovedstedene i land med mindre økonomier.

Konkurransen blant datasenterleverandørene er sterk, så mange av disse sekundære byene og landene sørger for vekst for eksisterende operatører eller et enklere inngangsnivå for nye operatører. Av denne grunn vil vi se økt aktivitet i byer som Warszawa, Wien, Istanbul, Nairobi, Lagos og Dubai.

Men denne utvidelsen er ikke uten utfordringer. Betraktninger rundt tilgjengeligheten av passende anlegg, kraftforsyning og tilgjengelig arbeidskraft, øker kompleksitet til en organisasjons samlede virksomhet. Og mange av disse landene har kanskje ikke all verdens erfaring eller personell til å hjelpe med design, konstruksjon og drift av et nytt datasenter.

Én ting 2022 har vist oss, er at vi ikke kan være sikre på noe. Ettervirkningene av korona og det nåværende geopolitiske landskapet har ført til at sektoren står overfor en rekke utfordringer. Men vekstmuligheter finnes. Trendene indikerer at flere offensive operatører vil være i stand til å ri av stormen og møte hva enn fremtiden bringer.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.