Som Helsepersonellkommisjonen har vist, står helsesektoren overfor en bemanningskrise. Vi må finne mer bærekraftige måter å yte helsehjelp på – og det haster.
Det er gjort store løft i digitaliseringen av helsetjenesten, men det gjenstår mye arbeid. Alle vet at vi er et godt stykke unna å innfri visjonen om at informasjonen skal være tilgjengelig for innbyggere og helsepersonell når den trengs, visjonen om at riktig og relevant informasjon er trygt og sikkert tilgjengelig i det øyeblikket den trengs, på riktig sted og til rett person.
Dette målet når vi ikke uten at vi spiller leverandørene gode, og legger til rette for et sterkt og innovativt næringsliv.
Vi bygger for digital samhandling
For å gjøre det klinkende klart: Det er leverandørmarkedet som skal ta seg av sluttbrukerløsninger.
Vår rolle i Norsk helsenett er å bygge og tilrettelegge for et økosystem for digital samhandling med en flora av små og store løsninger som snakker godt sammen. Selv om myndighetene av og til gir oss i oppdrag å levere tjenester som markedet ikke kan eller vil levere, er regelen at det er leverandørmarkedet som skal tilby sluttbrukerløsningene.
Så, hvor langt har vi kommet med plattformen?
- Vi har langt på vei bygd det tekniske grunnlaget som skal til for at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig. Leverandørene kan enkelt koble seg på en samhandlingsplattform som er bygd med en åpen programvarestruktur og standardiserte komponenter.
- Så godt som alle helseaktører i Norge er medlemmer i Helsenettet. Dette
medlemskapet legger til rette for at medlemmene lovlig kan dele helseopplysninger. - Vi har også en høytilgjengelig og sikker nasjonal nettverksinfrastruktur som, sammen med den nasjonale samhandlingsplattformen, gjør det mulig å dele informasjon i sanntid.
Dette er et solid og godt fundament, men det må mer til.
Helse-Norge må sørge for en samlet oversikt over hvilke helseopplysninger som finnes om pasienten og hvor disse helseopplysningene er lagret. I dag er dette spredt og uoversiktlig. Norsk helsenett er klare for å løse dette problemet og ta ansvar for å samle og tilgjengeliggjøre helseopplysningene.
Nå starter rettssaken: Norsk IT-foretak krever millioner av IBM
Mer digitaliseringsvennlig regelverk
Vi trenger også et mer digitaliseringsvennlig regelverk som tilrettelegger bedre for informasjonsdeling og tydeliggjør ansvar. Det kan man oppnå ved å regulere tilgang til og behandling av helseopplysninger, ikke gjennom å regulere datadeling gjennom spesifikke tekniske løsninger.
I dag er aktørenes rolle og ansvar for helseinformasjon fragmentert og utydelig. Det må ryddes opp i. Her kan Norge blant annet hente inspirasjon fra Danmark.
Et framtidsrettet regelverk må dessuten legge til rette for automatisering, slik at krav til informasjonssikkerhet og konfidensialitet kan bygges inn i den tekniske funksjonaliteten i systemene.
Enkle og effektive standarder
Det bør også tas grep for å forenkle og effektivisere arbeidet med standarder.
Utgangspunktet for standardisering bør være hva som, minimum, må være på plass for å realisere løsninger og understøtte behovene i sektoren. Partene som utvikler og benytter tjenestene som standarden omhandler, må i felleskap ha ansvar for forvaltning av standarden gjennom hele livsløpet.
Om Helse-Norge tar disse grepene, tror jeg vi har oppskriften på et velfungerende økosystem.
Må utløse innovasjonskraften i markedet
Hovedingrediensen er stegvis utvikling basert på sektorens behov, der aktørene i felleskap skaper verdi fortløpende, og der journalleverandørene og andre tilbydere har tilgang til dataene de trenger for å tilby helsepersonell gode brukergrensesnitt og innovative løsninger.
Det handler om å utløse den fantastiske innovasjonskraften i e-helsemarkedet, slik at det blomstrer av produkter og tjenester som forbedrer helsetjenesten og gjør hverdagen enklere for helsepersonell og innbygger.
Hvis Helse-Norge skal lykkes med digitaliseringen, må vi sammen utløse innovasjonskraften i næringslivet.
Daglige IT-problemer på danske sykehus: «Ekstremt stressende»
