Behovene for utveksling av helsedata er sammensatte og de øker stadig. Bruk av internasjonale standarder er en viktig brikke for å løse dette, men standardisering løser ikke alt.
I debatten om Akson er det flere som har løftet frem standardisering som et avgjørende område for å løse de store oppgavene innen e-helse. Det er positivt at stadig flere fremmer dette sentrale området, som krever tett samarbeid mellom myndigheter, helsepersonell og leverandører.
Nasjonale eller internasjonale standarder er nødvendige, men vil ikke være tilstrekkelige for å møte alle behov for samhandling i sektoren.
Standardisering krever tett samarbeid
Skal vi lykkes med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren trenger Norge både standarder og Akson. Standardisering av måten systemene i helse- og omsorgssektoren deler informasjon på er nødvendig for å sikre gode og sammenhengende pasientforløp, både innenfor og mellom virksomheter.
Både Helseplattformen og Akson er avhengige av internasjonale e-helsestandarder for å kunne fungere, men de kan ikke erstattes av slike standarder.
Det å stille krav er hverken vanskelig eller tidkrevende, men standardiseringen tar tid. Vi må være trygge på at standarden støtter det vi ønsker å få til. Deretter følger en svært tidkrevende prosess med å få alle systemene som skal snakke sammen til å ta i dem bruk.
Pasientene trenger helhetlig samhandling
Helse- og omsorgssektoren består av 17.000 aktører og tusenvis av systemer. Det tok oss nærmere 20 år å komme dit vi er i standardiseringsarbeidet i dag. En slik endringstakt er for lav for å nå de helsepolitiske målene om en helhetlig og koordinert helsetjeneste.
Deler av leverandørmarkeder har allerede i dag utfordringer med å tilpasse systemene sine til standardene som finnes.
Kravene vil øke betydelig fremover for å få den informasjonsdelingen vi ønsker. For eksempel er det behov for å ta imot helsedata fra stadig flere kilder gjennom digital hjemmeoppfølging og enklere tilkobling av "lettvekts-IKT" løsninger. Innbyggere og forskningsmiljøer skal også kunne få enklere tilgang til sammensatte helsedata som kommer fra ulike kilder.
Fra særnorske løsninger til internasjonale standarder
Det er viktig å sørge for at løsninger som benyttes i andre land også passer den norske helsetjenesten. Det krever et tett samarbeid mellom myndighetsorgan, klinikere og leverandører, samt en god koordinering opp mot de internasjonale standardiseringsmiljøene.
Behovene må komme fra dem som skal benytte tjenestene, når standardene skal utvikles er det viktig med erfaring og kjennskap til krav fra de som skal implementere de. Når standardene er klare, er det viktig at myndighetene setter krav til bruk.
Arbeid med internasjonale standarder
EU har jobbet med e-helsetiltak i mange år, men omfang og prioritet er styrket betraktelig de siste årene. Ett eksempel er et prosjekt initiert av EU, som har fokus på innføring av standardiserte datasett for deling av helseopplysninger mellom land i Europa (International Patient Summary).
Arbeidet startet med sterk involvering av klinikere, fra mange land i Europa. Formålet var for utveksling på tvers av landegrenser, men flere europeiske land er i gang med å vurdere hva som kan gjenbrukes for nasjonale formål.
Noen må ta ansvar for helheten
Koordineringen har vi lagt til rette for gjennom Standardiseringsutvalget for internasjonale e-helsestandarder, mens tilpasningene mener vi bør skje i fagmiljøene for de ulike standardiseringsorganisasjonene.
Det blir igjen viktig at de med klinisk og teknisk fagkompetanse innenfor de enkelte området, deltar i arbeidsgruppene. Bidrar vi og lærer fra de miljøene, åpner det for raskere tilgang til relevante standarder, og enklere for leverandører å benytte standarder som gir dem konkurransefortrinn også i andre land.
