.jpg)
Fredag la regjeringen frem Perspektivmeldingen for 2024. Den synliggjør at klima, eldrebølge og uroligheter i verden vil gi store omveltninger i årene som kommer. Og med kunstig intelligens (KI) vil det bli endringer på steroider. For å lykkes er vi nødt til å ta tak i noen av de grunnleggende utfordringene med digitaliseringen av offentlig forvaltning.
Det er langt fra noen krise i Norge, men vi har nå muligheten til frivillig omstilling før nødvendig nedskjæring.
Det er en grunn til at omstilling er nevnt over hundre ganger i årets perspektivmelding.
Folk, ikke teknologi
Tiår med digitalisering har lært oss at utfordringene først og fremst ligger hos menneskene og strukturene vi samhandler i, ikke i selve teknologien.
Det siste året har vi fått på plass ny digitaliseringsminister, vi er midt i arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi, og vi har fått offensive mål, som at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI.
Alt dette er bra, men økt digitalisering krever stor omstilling for å kunne ta ut gevinstene. Dette vil bli krevende. Det er et grunnleggende dilemma som må løses for at vi i Norge skal kunne videreføre velferdsstaten og dens goder.
Maktkampene må bort
For dem som ikke er tett på offentlig sektor, kan siloene virke sterke. De fleste ønsker nok at etater, stat og fylker samarbeider tett og jobber for å nå de samme målene. Likevel står forvaltningslinjer og sektorprinsipper sterkt.
Innbyggerne bryr seg ikke om strukturene i offentlig forvaltning, de ønsker seg gode tjenester.
For å lykkes med digitalisering må vi få til en effektiv samhandling mellom aktørene. Maktkampene må bort, og vi må alle forstå at det er innbyggerne som betaler lønna vår.
Det finnes mekanismer som kan premiere bidrag på tvers av det offentlige, og de som styrer kan gi signaler om at de forventer slikt samarbeid.
Et annet mulig tiltak er at Digitaliseringsdirektoratet spiller en større rolle som dirigent på tvers av sektorer.
Kraften i ekte tverrfaglighet er stor
Data er en grunnleggende og sentral brikke i all digitalisering. Å kunne tilby de gode og personlige tjenestene som brukerne forventer, krever store mengder data. Kampen om å vinne brukerne blir derfor bare større.
Balanseringen mot personvern og nasjonale og internasjonale lover blir utfordrende. I tillegg er det makt i dataeierskap, og man kan oppleve at dataene beskyttes også internt i organisasjonene.
Innenfor samferdsel har vi hatt suksess med å sette jurister, forretning og teknologer nærmere hverandre. Både i selskapene og på tvers av selskapene.
Det setter oss i stand til å løse noen av de større juridiske utfordringene. Samarbeidet har ført til at selskapene jobber sammen om en samferdselsnorm som vil gjøre det enklere å navigere i det komplekse landskapet mellom effektiv bruk av data, lover og innbyggernes rettigheter.
I dag gjennomføres mange av digitaliseringsinitiativene som parallelle strukturer på siden av de tradisjonelle fagmiljøene i selskapene. Slik klarer selskaper å skape en endring i deler av organisasjonen, mens de unngår de tunge omstillingene.
Kraften i reell tverrfaglig problemløsning er enorm, så her ligger også mye av løsningen.
Vi som er voksne i dag, kommer sannsynligvis til å være den siste generasjonen der de fleste av oss går gjennom livet uten
vesentlig omstilling i yrkeskarrieren.
Så til ledere, fagforeninger, ansatte og andre organisajonsbyggere; legg bort prestisjen, tør å lære deg noe nytt og grip muligheten til å skape
en ny organisasjon.
Omstilling er enklere enn nedskalering.
Krever kulturendring
Sist, men ikke minst kommer den offentlige styringsmodellen, en modell som dessverre er lite egnet for digitale initiativ og innovasjon. Evinnelige utredninger og planer skal utarbeides slik at noen kan ha kontroll. Dessverre er kontrollen ofte kun en illusjon.
Feiler prosjektet, pekes det ofte på at planleggingen var for dårlig, og ledere setter i gang enda flere utredninger.
Det å endre kulturen fra å være krevende kjøpere til å jobbe datadrevet og smidig med innbyggerne i sentrum, er vanskelig.
Her finnes det allerede mange gode eksempler på hva som fungerer, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det må en stor kulturendring til – i alle ledd.
Abelias omstillingsbarometer: – Norge vil, men får det ikke til
