Selv om det nok er langt enklere å utvikle webbaserte løsninger i dag som fungerer på tvers av de fleste nettlesere, enn det var for noen år tilbake, er det å måtte støtte spesifikke nettlesere det som utpeker seg som det webutviklere misliker alle mest. Ikke minst gjelder dette de tilfellene hvor det også kreves støtte for Internet Explorer.
Dette går fram av Mozilla Developer Networks Web DNA Report 2019, som er basert på en undersøkelse blant over 28.000 utviklere og designere i 173 land. Rapporten ble utgitt i forrige uke.
Det at enkelte nettlesere krever spesialtilpasninger for å vise innholdet riktig, eller for å få funksjonalitet til å virke, ligger helt på toppen av listen med frustrasjoner, uavhengig av utviklernes kjønn, erfaring, bostedsland, utviklertype og generelle tilfredshet med weben som plattform.
«Et helvete»
Spesielt det å måtte støtte Internet Explorer, som knapt har blitt oppdatert siden 2013, trekkes fram som et mareritt.
«Å støtte IE er et helvete som vi gjør fordi vi må, ikke fordi vi ønsker det», er et eksempel på hva utviklere tenker om dette. Selv om det i mange land er temmelig få som i dag bruker Internet Explorer, er det oppdragsgivere som ønsker at deres løsninger også skal fungere i Internet Explorer, i alle fall i den nyeste versjonen, IE11. Drøyt 41 prosent av utviklerne oppgir at de støtter Internet Explorer.
«Det er mer enn irriterende å kode i Chrome, for så å gå til IE11 hvor alt blir bare surr.», skriver en utvikler som ønsker seg at CSS-regler fungerer likt på tvers av alle nettlesere.
For store forskjeller
Flere av de andre punktene som topper listen av ting utviklere irriterer seg over, handler om ulikheter mellom nettlesere, noe som fortsatt gjør at det ikke er tilstrekkelig å teste løsningene i bare én nettleser og dermed kunne stole på at de fungerer overalt.
Likevel er det noe helt annet som har havnet på sølvplassen blant irritasjonsmomentene, nemlig at dokumentasjonen til mange rammeverk og biblioteker enten er unøyaktig eller utdatert, slik at de ikke alltid fungerer helt som beskrevet.
Av de 28 irritasjonsmomentene utviklerne har blitt bedt om å rangere, er det å rette en feil når den først har blitt identifisert, det webutviklere generelt finner minst irriterende.
Mangler
Utviklerne har også blitt spurt om hva de savner mest i webplattformen. Her har det kommet fram mye forskjellig. Etter en omfattende filtrering har svarene blitt kategorisert i 109 ulike kategorier. Hovedtyngden av svarene kan likevel plasseres i 7 kategorier:
- Tilgang til maskinvare (12,4 prosent av svarene)
- Nettleserkompatibilitet (8,6 prosent)
- Tilgang til filsystemet (4,7 prosent)
- Ytelse (3,4 prosent)
- Støtte for progressive webapper – PWA (3,4 prosent)
- Debugging (3,3 prosent)
- Tilgang til Native API-er (3,0 prosent)
Like bak disse kommer det svar relatert til CSS, mulighet for å unngå JavaScript og behov knyttet til dataspill i webplattformen. I rapporten er de sju største kategoriene nærmere beskrevet.
Teknologispesifikt
På spørsmål om hva utviklerne plages mest med når det gjelder spesifikke språk eller teknologier som JavaScript, HTML, CSS og WebAssembly, er manglende nettleserstøtte for enkeltfunksjonalitet det flest trekker fram når det gjelder JavaScript, HMTL og CSS.
Det vanligste ankepunktet mot WebAssembly er manglende debuggingsstøtte for dette i utviklerverktøyene, både i det som er innebygd i nettleseren og i separate IDE-er (Integrated Development Environment). Dette henger sannsynligvis sammen med at WebAssembly er den minst modne av de fire teknologiene.
Mye har blitt bedre
Frustrasjonene til tross – i rapporten understrekes det at mange webutviklere også anerkjenner at mye på weben har blitt bedre i løpet av tiden de har vært webutviklere. Dette gjelder ikke minst på områder som kvaliteten på utviklerverktøyene, debugging, layout, personvern og Ecmascript 6.
Enkelte trekker blant annet fram at det å ta i bruk ny funksjonalitet plutselig kan gjøre utviklingsarbeidet mye vanskeligere og gi en følelse av å miste kontrollen, delvis fordi debuggingsverktøyene iblant henger for langt bak utviklingen av nye webteknologier.
Et konkret eksempel på dette var introduksjonen av asynkron JavaScript, noe som tidligere kunne være temmelig vanskelig å debugge, men som utviklere oppgir at har blitt mye enklere.
Brukes aktivt
Ifølge Mozilla gir rapporten utviklere en mulighet til å påvirke prioriteringene til både Mozilla selv og de andre aktørene som er med på å skape webteknologiene og -standardene. Dette bekreftes også av uttalelser fra Google og W3C.
– Vi er begeistret over å kunne bruk MDN DNA som en av hovedkildene for data til å hjelpe oss med å forstå og prioritere nøkkelområder for utviklerfrustrasjon, sier Rick Byers, teknologidirektør for Blink i Googles webplattformteam i en uttalelse som er gjengitt i rapporten.
