Rettsutvalget i Europaparlamentet (European Parliament Committee on Legal Affairs) har stemt for en større endring i EUs opphavsrettslovgivning. Det er særlig to punkter i lovforslaget som har blitt kritisert. Disse kalles for Artikkel 11 og 13.
«Lenkeskatt»
Artikkel 11, av motstanderne ofte omtalt som lenkeskatten. Den innebærer at i alle fall store aktører som Facebook og Google må betale aviser og andre publisister en avgift for lenke direkte til publisistenes innhold.
Ifølge BBC News skal dette i teorien kunne bidra til at flere av brukerne besøker forsidene til nettavisene framfor å gå direkte til enkeltartikler.
Dette kan være positivt for mange nettaviser, men kritikerne mener at det er uklart hvor mye av innholdet fra en nyhetsartikkel som vil kunne gjengis av en tredjepart, for eksempel en nyhetsaggregator som Google News. Vil en slik tjeneste måtte betale kompensasjon til en nettavis for bare å gjengi lenker med titlene på nyhetsartiklene?
Mislykkede forsøk
Noe lignende har blitt forsøkt tidligere på nasjonalt nivå i Tyskland og Spania, for å presse Google til å betale for nyhetsutdragene.
I Tyskland valgte Google da å utelate alle tyske aviser fra Google News, med mindre de selv valgte å melde seg på og dermed si fra seg enhver rett til å ta betalt. De fleste gjorde nettopp dette, siden Google News i alle fall den gang var en viktig trafikkilde for nettavisene.
I Spania kunne ikke avisene selv velge om de ville ta betalt eller ikke. I stedet ble det obligatorisk. Resultatet var at Google stengte hele den spanske News-tjenesten, noe avisene selvfølgelig tapte på. Dette var i 2014. Tjenesten er fortsatt stengt i Spania.
Lei av kommersielle gratispassasjerer
Flere av de store, europeiske presseorganisasjonene applauderer derimot gårsdagens foreløpige vedtak.
– Dette vil gi publisister de samme tilstøtende rettigheter som produsenter av musikk, film og programvare allerede nyter godt av. Deres samlede arbeid er opphavsrettsbeskyttet i sin helhet, noe som gir dem rettslig grunnlag til å bestemme hvordan og hvor innholdet deres skal gjøres tilgjengelig, skriver News Media Europa i en pressemelding.
Organisasjonen mener at lovforslaget, dersom det vedtas, vil utgjøre en seier for rettferdigheten og en formell anerkjennelse av at det å være kommersielle gratispassasjerer som utnytter andres innsats og investeringer, er uakseptabelt.
– Internett er bare så nyttig som det innholdet det inneholder. Disse tilstøtende rettighetene til publisister vil være nøkkelen til å oppmuntre til videre investering i profesjonell, mangfoldig og faktasjekket innhold til berikelse og glede for alle, overalt, skriver News Media Europa i en separat pressemelding.
«Sensurmaskiner»
Det er likevel Artikkel 13 i lovforslaget som er mest omstridt. Som digi.no omtalte i forrige uke, handler dette om at nettsteder med brukerskapt innhold må sørge for at opphavsrettsbeskyttet innhold som lastes opp av brukerne, ikke blir publisert. For å unngå dette må det tas i bruk automatisk filtreringsteknologi.
YouTube bruker slik teknologi, Content ID, men til tross for at selskapet fra til 2016 hadde brukt 60 millioner dollar på å utvikle den, er det tilsynelatende ingen av partene som er fornøyde med den.
Derfor har da mange også protestert mot Artikkel 13, uten at dette foreløpig har hjulpet.
Ifølge BBC News stemte 15 av de 25 medlemmene i rettsutvalget for Artikkel 13, mens 12 stemte for Artikkel 11.
Gårsdagens avstemming er ikke noe endelig vedtak om innføringen av lovforslaget, men det er et viktig skritt på veien. Neste skritt er en plenumavstemming i Europaparlamentet, hvor utfordrerne vil utfordre det mandatet rettsutvalget har i videre forhandlinger.
Version2 har flere detaljer om kommende prosessen i denne artikkelen.
