Svært mye av dagens posisjonering og navigasjon, både til sjøs og ellers, gjøres ved hjelp av GPS eller tilsvarende, satellittbaserte systemer. Dette fungerer stort sett godt for de fleste, men denne sommeren har det blitt mer klart enn noen gang at man ikke kan stole på denne typen systemer alene.
Den 22. juni i år skal et 20-talls skip i Svartehavet ha registrert at deres GPS-baserte navigasjonsutstyr oppga en posisjon for skipene som var helt feil. Mannskapet på ett av skipene skal ha varslet den amerikanske kystvakten om at navigasjonsutstyret oppga at skipet befant seg på land nær flyplassen ved russiske byen Gelendzjik, mens det i virkeligheten var til sjøs, flere titalls nautiske mil unna.
Ifølge The Maritime Executive skal de feilaktige posisjonsangivelsene ha kommet og gått over en periode på flere dager, noe som skal ha blitt observert av minst 20 skip i området.
Les også: Europas nye navigasjonssystem er satt i drift
Mistenker testing av «spoofing»-system
Denne uken skriver New Scientist at det mistenkes at hendelsene i Svartehavet skyldes testing av det som omtales som et nytt, russisk system for å forfalske GPS-signaler.
Mens jamming av GPS-signaler er enkelt å oppdage, slik at de som er berørt raskt kan ta i bruk reserveløsninger, er det noe helt annet med forfalskede signaler.
– Jamming fører bare til at mottakeren dør. Spoofing fører til at mottakeren lyver, sier en David Last, en konsulent som tidligere var president for britiske Royal Institute of Navigation, til New Scientist.
Todd Humphreys, en forsker ved University of Texas i Austin, skal ha utført slik forfalskning av GPS-signaler i kontrollerte forsøk og advart mot farene ved dette i mange år.
Det er han som helt konkret uttaler til New Scientist at han mistenker russiske myndigheter for å stå bak. Forfalskning av GPS-signaler kan ikke bare få skip til å ende opp på feil sted, men også føre til at våpen som er avhengige av GPS, ikke finner sine mål. I tillegg brukes GPS selvfølgelig til mange andre formål, både sivilt og militært.
Les også: GPS-trøbbel kan ødelegge for DAB-dekningen
Omfattende bruk i Moskva
I oktober i fjor skrev The Moscow Times at det var blitt ganske håpløst å bruke GPS- og GLONASS-basert navigasjonsutstyr i nærheten av Kreml i sentrum av Moskva. Brukerne opplevde at posisjonen hoppet fra sted til sted. Det var særlig da «alle» skulle bruke Pokémon Go at disse problemene ble kjent.
En russisk blogger som forsøkte å finne årsaken til problemet, skal ha registrert en kraftig sender inne på Kreml-området som med ujevne mellomrom sendte ut falske geoposisjonssignaler på L1-frekvensen som brukes av sivilt utstyrt, i tillegg til å jamme de militære L2- og L5-frekvensene.
Problemet med GPS-signalene er at de er veldig svake og dermed enkelt kan overdøves av en mer lokal sender.
La ned reserveløsningen
Frykten for blant annet denne typen angrep på de satellittbaserte posisjonssystemene har fått land som USA og Storbritannia til å beholde eller gjenoppbygge bakkebaserte systemer, som et supplement til GPS.
Også i Norge har det i mange tiår eksistert et bakkebasert navigasjonssystem, det en gang så hemmeligholdte Loran-C (long range navigation). Men i 2015 ble dette besluttet nedlagt, noe som førte til at signalene ble skrudd av den 1. januar 2016. NRK skrev i juni i år at de tre gjenværende Loran-C-stasjonene skal være ferdig demontert innen utgangen av året. Dette er senere enn opprinnelig planlagt, da rivningen ble utsatt på grunn av en feil i GPS som skjedde i 2016.
Dette demonteringen har blitt kraftig kritisert fra flere hold, ikke minst fordi en nasjonal strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse skal legges fram i løpet av den kommende høsten. Det har blitt påpekt at de gamle anleggene vil kunne moderniseres og gjenbrukes av det mer moderne eLoran-systemet (Enhanced Loran), som en del andre land har oppgradert til og fortsatt har i drift.
eLoran
Ifølge Ars Technica har eLoran noen ulemper, sammenlignet med systemer som GPS. Blant annet oppgir det ingen høydeinformasjon og rekkevidden fra stasjonene skal være begrenset til drøyt tusen kilometer. Men delvis fordi eLoran bruker relativt lavfrekvente signaler på omtrent 100 kHz, er signalene godt mottakelige også inne i bygninger og under vann. Dessuten fungerer systemet også i nær polområdene, hvor de satellittbaserte systemene fungerer dårlig.
Men minst like viktig er det kanskje at signalene fra eLoran-stasjonene er langt vanskeligere å jamme eller forfalske enn GPS-signalene. Ifølge Ars Technica skyldes dette at signalene fra stasjonene er 1,3 millioner ganger kraftigere enn GPS-signalene. Det vises også til en MITRE-rapport fra 2006 som konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at forsøk på jamming eller forfalskning av eLoran vil fungere.
