Nylig lanserte Fujifilm sitt nye systemkamera X-T5, med en rekke teknologiske nyvinninger.
For det første er dette et kompakt systemkamera utstyrt med en APS-C-brikke med hele 40 megapiksler. Samme brikke finnes allerede i Fujifilms egen X-H2, og er den høyeste oppløsningen noensinne på en bildebrikke av denne størrelsen.
160 megapiksler
Skulle en oppløsning på 40 megapiksler likevel ikke være nok, kan man benytte en funksjon som Hasselblad i sin tid var de første til å utvikle, hvor kameraets brikkebaserte bildestabilisator flytter bildebrikken litt mellom hver eksponering.
På denne måten kan kameraet sy sammen flere eksponeringer til ett bilde med hele 160 megapiksler.
Man må selvsagt da bruke kameraet på stativ og ha et stillestående motiv. Dette er ikke noe man fotograferer urolige barn, fotballspillere eller racebiler med.
Kameraets brikke har en standard sensitivitet på 125 ISO, og kan stille med en elektronisk lukkerhastighet på hele 1/180.000 sekund. Tidligere modeller hadde 1/32.000 sekund som raskeste lukkertid med elektronikken.
Med elektronisk lukker skal X-T5 klare opptil 20 bilder per sekund, mens med mekanisk lukker vil maksimal hastighet gå ned til 15 bilder i sekundet.
Man kan selvsagt også ta videoopptak med X-T5, og maksimal kvalitet er 6K med 30 bilder per sekund, eller 4K med 60 bilder per sekund. Med vanlig FullHD vil det kunne takle opptil 240 bilder i sekundet på video.
Fujifilm X-T5 blir tilgjengelig i Norge i slutten av november 2022, og veiledende pris blir som følger:
- X-T5 kamerahus: Kr 21.999,-
- X-T5 med XF 18-55 mm objektiv: Kr 25.999,-
- X-T5 med XF 16-80 mm objektiv: Kr 26.999,-
Fujifilms spesielle brikketeknologi
Fujifilm utviklet i sin tid sin egen brikketeknologi som kan gi skarpere bilder og bedre fargegjengivelse på pikselnivå, og X-T5s bildebrikke er en videreutvikling av dette.
Kort fortalt bruker nesten alle digitale kamera et såkalt Bayer-mønster. En pikselsensor er i utgangspunktet ikke i stand til å se farge, kun ulike grader av intensitet av lys, som så omsettes til elektriske signaler. Ved å legge et farget filter over bildebrikken, slik at noen piksler er røde, noen er blå, og noen er grønne, kan kameraet regne seg frem til hvordan fargene skal være.
Problemet med et Bayer-mønster er at 50 prosent av pikslene er grønne, mens resten er liket fordelt på rødt og blått. Det betyr at annenhver linje og kolonne mangler disse fargene, og kameraet må da strengt tatt regne seg frem til hvordan bildet skal være på litt sviktende grunnlag.
Det Fujifilm har gjort med sin brikketeknologi er at de bruker et større gjentagende mønster enn Bayer-mønsterets 2x2. Selv om fordelingen av fargene er omtrent det samme, kan man dermed få til at alle linjer og kolonner har data fra alle fargene.
På den måten kan man få både skarpere bilder og bedre fargegjengivelse. Men det er ikke gratis. Et større mønster krever mer regnekraft, og mer regnekraft betyr større strømforbruk.
Dette gjorde at denne løsningen ikke var tilgjengelig i digitalkameraets barndom, men for noen år siden hadde teknologien kommet langt nok til at dette var en mulig løsning.
