Hundrevis av astronomer advarer mot at Elon Musk Starlink-prosjekt vil få ekstreme og katastrofale konsekvenser for astronomi og den vitenskapelige utviklingen. Det skriver The Independent.
En omfattende rapport beskriver hvordan internettnettverket fundamentalt vil endre forutsetningene for optiske og infrarøde observasjoner fra bakken.
30 000 satellitter
Elon Musks satellittbaserte internett har fått sine første «kunder»
Musks Starlink-prosjekt har tenkt å skyte opp mer enn 30 000 satellitter som skal gi høyhastighetsinternett til store deler av verdens befolkning.
Rapporten advarer om at Starlink alene vil mer enn doble antallet objekter som går i bane rundt jorden. Ekspertgruppen bak rapporten mener det må settes i verk omfattende tiltak for å ikke forårsake en katastrofe for astronomien.
Tiltak som kan iverksettes for å bøte på noen av skadene kan være å gjøre satellittene mørkere, la dem gå i en lavere bane eller sørge for at de plasseres slik at de reflekterer mindre sollys.
Ødela kometbilder
Ekspertgruppen er uansett klare i sin sak: Det beste vil være ikke å skyte opp satellittene i det hele tatt.
Forrige uke fikk Starlink krass kritikk for å blokkere for kometen Neowise som passerer jorden bare hvert 6 800 år. På timelapse-bildene av kometen kunne man se Starlink-støy.
Starlink og SpaceX jobber med National Radio Astronomy Observatory og Green Bank Observatory for å redusere skadene av satellittene.
Internettselskapet eksperimenter nå blant annet med å gjøre satellittene ti ganger mørkere.
– Uansett om det fungerer eller ikke, vil satellittene legge igjen spor som vi finner igjen i observasjonsdataene. Det vil komplisere analysene, men også forhindre nye oppdagelser, sier professor Tony Tyson ved Davis universitetet i California til The Independent.
655 satellitter i bane
Azure skal bruke Starlink: Microsoft bringer nettskyen sin til verdensrommet
I høst skal internettprosjektet etter planen tilgjengeliggjøres for allmennheten i en betaversjon.
Per nå går 655 satellitter i bane rundt jorda.
Når alt er klart skal nettverket være i stand til å levere båndbredde på én gigabit per sekund per sluttbruker, når det er skikkelig optimalisert i dekningsområdene.
Starlink–satellittene har en vekt på 260 kilogram stykket, og har et kompakt design.
Fire kraftige «phased array»–antenner skal sørge for god dekning. Satellittene har innebygd solcellepanel, egne navigasjonssensorer og fremdriftssystemer som bidrar til presis styring av signalene.
Totalt har SpaceX foretatt sju oppskytninger i 2020. Den forrige var 18. august.
Planen er at Starlink–prosjektet skal være fullt operativt i løpet av 2020 for USA og Canada, mens resten av verden vil få tilgang i løpet av 2021.
– Vil få stor betydning: Forsvaret har gjort sitt første arktiske satellittanrop
