Justiskomiteen ble tirsdag kveld enige om at rettsavgjørelser skal bli gratis tilgjengelig på nett, der de i dag er gjemt bak betalingsmur på Lovdatas nettsider, skriver Aftenposten.
Avgjørelsen kommer på bakgrunn av Rettspraksis.no, som ble startet av Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, sin rettslige kamp mot Lovdata – som de til slutt tapte i Høyesterett i september.
– Åpenbart prinsipielt viktig
– I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sa justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten.
Wium Lie og Ljone startet Rettspraksis.no med nettopp samme argumentasjon. De publiserte over 44 000 høyesterettsdommer fritt tilgjengelig på sine sider på 17. mai i 2018, men ble saksøkt av Lovdata for å ha krenket deres databasevern, da flere av dommene var hentet fra deres databaser.
Wium Lie og Ljone tapte saken mot Lovdata i alle tre rettsinstanser.
– De kjørte en idealistisk sak og prøvde å få til dette selv. De tapte til slutt i Høyesterett, men vant mitt og veldig mange andres hjerter. Det var åpenbart prinsipielt riktig, sa Frølich til Aftenposten.
Frølichs uttalelser gleder definitivt Wium Lie.
– Rettssakene gikk selvfølgelig ikke helt som vi håpet, men nå ser vi likevel resultatet fra arbeidet vårt, og det er vi glade for. Det er viktig for oss to som har stått i striden, men vi synes jo også at det er viktig for Norge. Og vi synes det er flott at vi har en Justiskomite som ser viktigheten av dette, sier han til digi.no.
– Dette er en oppreisning, når Peter Frølich sier at det vi gjorde åpenbart var prinsipielt riktig. Det var leit at ikke domstolen så det på samme måten, men det viktige er at dette nå kommer ut.
Vil bidra videre
Wium Lie forteller at de har hatt kontakt med flere av medlemmene av Justiskomiteen parallelt med at saken mot Lovdata har gått i retten, og at de har følt at de har hatt støtte fra politikerne underveis.
Justiskomiteen har bestemt at alle rettsavgjørelser fra både tingrett, lagmannsrett og høyesterett skal anonymiseres og offentliggjøres, og har bevilget 1,5 millioner kroner til prosjektet allerede i 2020.
Saken går nå fra Justiskomiteen til Domstolsadministrasjonen, som skal finne ut hva som skal til for at dette skal komme på plass.
Rettspraksis.no tapte anken i Høyesterett
Ifølge Wium Lie kommer de til å være en del av det arbeidet.
– Vi tror vi har tekniske løsninger som kan være med videre, og vi har vist at dette kan gjøres ganske enkelt. Vi håper på et godt samarbeid med Domstolsadministrasjonen, og har fått signaler om at det ønskes at vi skal bidra videre, forteller han.
– Virker helt urealistisk
Også direktør i Lovdata, Odd Storm-Paulsen, er i utgangspunktet positiv til avgjørelsen fra Justiskomiteen.
– Det er fint at staten tar ansvar for å skulle publisere alle rettsavgjørelser, det har vi jo sagt hele tiden at de bør, sier han til digi.no.
Han frykter ikke for at dette vil påvirke Lovdatas forretningsmodell i første omgang, men sier at det avhenger litt av hva prosjektet vil innebære.
– Rettsavgjørelser er bare en del av den informasjonen vi har i vårt system, til sammen har vi et avansert juridisk arbeidsverktøy. Men det gjenstår jo å se hva som er ambisjonen her.
Lovdatadirektøren tror imidlertid ikke at det er særlig realistisk med de begrensede midlene som er avsatt, og tror Justiskomiteen og Wium Lie undervurderer hvor omfattende blant annet arbeidet med anonymisering er.
– Hos oss foregår anonymisering ved at det først håndteres av halvautomatiserte løsninger, deretter gjennomgås dette av en saksbehandler, før det til slutt går til sistemann for å kvalitetssikre det som er gjort – det gjør vi i alle rettsavgjørelser. Det arbeidet kan ikke en maskin erstatte. Så å få det til med så lite midler virker helt urealistisk.
Storm-Paulsen sier imidlertid at Lovdata gjerne bidrar med det de kan for å få dette på plass.
Inndragningen av popcorn-time.no blir stående
– Vi mener jo at vi har både ressurser, kompetanse, erfaring og systemer for å gjøre dette, men det må jo være et realistisk prosjekt. Og med 1,5 millioner kroner kommer man ikke langt, sier han.
